Nå har jeg nettopp fått et lite skrekksjokk. Jeg har nemlig vært flink til å vaske håndklær i dag, og for ikke lenge sida skulle jeg ta heisen ned til vaskeriet for å hente dem. Inn i heisen - nedover - stopp (aner ikke hvorfor) - litt til nedover - heisen prøver å åpne døra (får det ikke til) - stopp (heisen prøver å åpne døra nok en gang uten hell) - så: sjokk. Hmmm... Jeg sto altså der mellom to etasjer og visste ikke helt hva jeg skulle foreta meg. Lyset på knappen som indikerte vaskekjelleretasjen slukka, og jeg trykka noen ganger til på den. Til slutt holdt lyset seg på i mer enn ett sekund, og jeg begynte å bevege meg sakte nedover igjen. Denne gangen stoppa heisen med et rykk, og så gikk heldigvis døra opp. Vel å merke var det ingen problemer på oppturen etter å ha henta vaska. Merkelige greier - har skrevet en liten notis til vaktmesteren nå.
I dag våkna jeg til et mørkt rom, så derfor la jeg meg ned på puta igjen og sov litt til. Det var ikke så veldig mye lysere neste gang jeg våkna, så da jeg så på klokka, fikk jeg litt av et sjokk - klokka var to (på ettermiddagen)! Oioioioi, jeg kan ikke ha sovet såååå lenge, det går vel ikke an. Det er ikke ofte jeg sover et halvt døgn, men kanskje jeg trengte det i natt. Grunnen til at det var så mørkt på rommet, var at takvinduet mitt var heldekka med snø, og det kom ikke så mye lys gjennom den.
Ut fra vinduet i stua mi:
Jeg tok meg en tur ut for å kaste litt søppel også, og tok disse bildene på vei inn igjen.
Roligheden i vinterprakt:
Himmelen like før solnedgang:
Jeg prata forresten med Karen Marie i dag etter frokost. Det var kjempekoselig å høre henne igjen, og nå gikk det i ett om hvilke hester som var på Flatmoen, og hvilke som hadde reist bort. Hun fortalte også litt om hva hun hadde gjort i Søgne hos besteforeldrene sine da hun blei med oss nedover fra Alta, og en av tinga var faktisk å ha ridd på en hest som ligna på Shania.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar