Søndagsmiddag og noen teaterstykker

Da var søndagsmiddagen vel overstått og bestått. Både Sabine og Lisi syntes det var en interessant kombinasjon med kjøttkaker/boller og brun saus. I tillegg hadde vi kjempegod surkål og poteter (som jeg venta i en evighet på - det skulle visst ikke ha tatt en halv time for å få kokt noen minipoteter i følge familien min). Bobbo og Beste var forresten hos mamma og pappa i helga, og jeg skulle ønske jeg også kunne ha vært der. Derfor fikk jeg en idé om at jeg og mamma kan dra til Hamar i høstferien (rettelse: Studieuka). Vi får bo hos Bobbo og Beste, så da er en hyggelig familiebesøkstur i boks - bortsett fra at tanta mi har stukket av til Estland på spa-ferie på den tida, men hun kommer sikkert også til å ha det kjempebra.

Lisi under middagen:

Til dessert lagde Lisi og Sabine karamelliserte bananer (stekt i smør og sukker) med honning, og i tillegg en kjempegod sjokoladepudding. NAM!

Sabine i aksjon med bananene:

Den herlige desserten:

Jeg har forresten lest ferdig "Der Besuch der alten Dame" av Dürrenmatt, og for øyeblikket er veg veldig forvirra. Litteraturlæreren min stilte meg nemlig et spørsmål om hva jeg syntes om boka. Jeg forklarte at jeg synes den var litt merkelig og urealistisk, og derfor kunne jeg ikke ta den så seriøst. Handlingen spiller nemlig rundt at det kommer en gammel dame (milliardær) tilbake til barndomsbyen sin. Innbyggerne der har gitt opp byen og lever kun i håpet om at noen kan redde den fra nød og fattigdom. De venter dermed at denne dama vil donere en pen sum til dem. Seinere viser det seg at hun bare er ute etter å få en mann drept - en mann som for mange år siden gjorde henne gravid og deretter løy om situasjonen - for å kunne gi dem en milliard som de kan bruke til å holde byen i gang. Så kommer det merkelige; etter en samling i Rådhuset, bestemmer de seg for at de vil gå med på kompromisset.

Er ikke dette helt sykt? Går det virkelig an å drepe et menneske i denne lille byen for at de andre skal få masse penger å leve for? Sånt gjør man bare ikke. Hvor er det samvittigheten gjemmer seg? Læreren min har nok et spørsmål: Har du ikke lest sånne bøker før? "Nei, ikke som jeg kan huske (og jeg tror nok at jeg ville ha huska en sånn type bok)." Så kommer svaret jeg ikke blir klok på: Da har du vært heldig. Hva var det for et svar? Skulle jeg ha lest sånne psyko bøker fra middelalderen på fritida mi, analysert dem og sammenlikna dem i forhold til denne groteske situasjonen? Nei, der går grensa. Jeg kan fint sette meg ned for å lese en bok der innholdet faktisk kan være realitet, men ikke disse kompromissene der man utveksler liv mot penger. Det er litt i drøyeste laget.

"Hedda Gabler" på Nationaltheatret 6. oktober og "Blodig Alvor" 7. oktober. Ja, jeg har fått billetter. Jeg ville se et stykke med mamma og pappa som bursdagsgave (det er under en måned til jeg blir 20), og jeg bestemte "oss" for å se "Blodig Alvor". Det er en ganske alvorlig situasjon, men det skal visstnok komme fram en del komiske hendelser også. Jeg gleder meg. Så kom nok et stort smil; "Hedda Gabler" var visst ikke utsolgt allikevel. Det var en eneste billett igjen, og den tok jeg fort. Sist gang jeg sjekka var alle forestillingene langt framover fullsatte, men tilfeldigvis var det noen som ikke ville gå allikevel. Jippi! To forestillinger på to dager - da må vel nesten kvota være brukt opp.