Oslotur til Ane og Kristiansandtur for Ingrid

"Jeg og Ingrid skal til Kristine og Ane helga 3.sept, kan du også klare å komme deg oppover til Oslo?" Susanne skreiv en melding til meg noen dager før helga, og dermed var jeg og Ingrid (fra Grimstad) i gang med å planlegge bussturen oppover. Jeg tok bussen på fredag etter en hektisk sykkeltur fra skolen for å rekke bussen. Promlemet var bare at jeg ikke hadde noen anelse på hvor busstasjonen befant seg. Det endte med at jeg måtte spørre på hvert gatehjørne om veien (jeg var så stressa at jeg ikke kunne huske forklaringa forrige menneske allerede hadde gitt meg), men etter 20 min. sto jeg i kø for å kjøpe billett. Etter en time med hyppige stopp på vei til Grimstad, kom Ingrid endelig på. Jeg klarte å sove bort det meste av turen (jeg var ikke trøtt, altså - bare en effekt av reisesyketabletten), og da vi kom ut av busstasjonen på Grønland, klarte vi å gå en skikkelig omvei rundt ved Spektrum før vi fant T-banen. Da bar det av sted hjem, mens Ingrid dro rett til Ane. Det ble fantastisk god taco da jeg ankom galehuset med Øytunfolk, og Susanne ga meg en skikkelig bjørneklem. Hun skal ha en audition til en revy, og vi var så heldige at vi fikk høre monologen hennes den kvelden - utrolig bra og morsom! Det var utrolig hyggelig å se igjen folka, og etter en lang kveld med prating, la vi oss på ekte Øytunvis i sovepose på rad og rekke i en dobbeltseng.

Kristine og Susanne etter en imponerende framføring:

Den fantastiske Øytunsovesalen:

Lørdagen dro vi til Teknisk Museum, der vi prøvde ut alle de morsomme tinga i kjelleren og så et fantastisk skuespill om "Telefonistinnen". Det blei mat og supergod kakao før vi gikk ned i kjelleren for å prøve ut "Lille Klaus", som er en labyrint i mørket der man må finne utgangen gjennom dører og andre hindere. Og jeg klarte faktisk å komme meg ut av labyrinten før tida gikk ut! Moro var det definitivt. Susanne måtte dessverre forlate oss for å dra på jobb i Bergen, og Kristine skulle i konfirmasjon, så da dro vi hjem og lagde en god kopp kakao etter en tur med hunden til Ane, Tara. Da oppsto det et ganske stort problem. Jeg og Ane sto på kjøkkenet og ordna litt til å ha som kveldskos; Ane rørte rundt i kakaoen, og vi hadde egentlig ikke så mye å gjøre før øyeblikket kom da jeg spurte hvilke kopper vi skulle drikke kakao av. Idet Ane snur seg rundt og peker på en kopp i skapet, sier det PANG. Og så var kjøkkenet brunt av kakao. Jaja, etter en god stund med vasking var iallfall kakao med krem mer enn velfortjent.

Foran Teknisk Museum:

Ane og vaskebøtta (med kakao over alt):

Søndagen bar det av sted sørover for meg og Ingrid. Jeg dro hjem en tur for å levere bilen, ta med meg noen ekstra klær, gå til "Frisør Lassepappa" og spise en utsøkt grillmiddag ute på terrassen, før jeg møtte opp på busstasjonen. Denne gangen fant jeg faktisk fram uten noen problemer.

Da jeg kom fram til Kristiansand og skulle sykle hjemover, var det liksom noe jeg følte mangla - hjelmen min hadde jeg tatt med meg til Oslo for at den ikke skulle bli stjålet, men hvor var den nå? Jo, fortsatt i Oslo. Pappa sendte den nedover dagen etter, så jeg var ikke på lista over "dumme dødsårsaker" så veldig lenge.

Jeg har forresten vært på besøk hos en av de andre studentboligene (Kongsgård Allé 7) og sett filmen "Prince of Persia" med utvekslingselevene ved universitetet. Veldig merkelig med en dolk som gjør unaturlige ting, men en helt ok film. Det var også en fellesgrilling ute i bakgården vår dagen etter. Faktisk er det ganska kaldt ute om kvelden!

Lisi og meg:

Grillmesterne:

Neste helg var det jeg som fikk besøk. Ingrid kom en regnfull dag til Kristiansand for å se byen, men det blei til at vi holdt oss inne mesteparten av tida. Søkkvåt ankom jeg busstasjonen for å ta i mot henne - bare "litt" forsinka. Det har seg nemlig sånn at når det regner, fungerer ikke bremsene på sykkelen så godt som de egentlig skulle ha gjort - for da å unngå flest mulige krasj. Ikke at jeg krasja, men for å være føre var, sykla jeg sakte hele veien (så jeg iallfall skulle ha muligheten til å bremse hvis en tulling bestemte seg for å hoppe ut foran meg). Ja, så var det den andre faktoren som spilte inn: Vinden! For at jeg skulle klare å holde meg på sykkelen, var balansetrening noe jeg absolutt fikk nok av denne morgenen. Kliss våt ankom jeg busstasjonen og fant Ingrid - ikke så overraskende - inne. Vi tusla litt rundt i butikker og kjøpte litt av hvert før vi gikk til "Lotus Kinarestaurant" og spiste ekte vietnamesisk kinamat (det var visst noen vietnamesere som drev det, fant Ingrid ut etter å ha kontakta ei vietnamesisk venninne som kjente dem). Så bar det av sted til kinoen der vi så "Karate Kid" med sønnen til Will Smith i hovedrollen. Jeg syntes orginalfilmen var bra, men trodde ikke at "oppfølgeren" (egentlig bare en nyere versjon) skulle ta kaka. Denne må virkelig sees!



Ingrid:

Og meg: