Tysk, rådgiveren og selvoppfunnet "ordtak"

Nå har det skjedd noe fryktelig! I dag blei vi nemlig ferdig med å analysere "Momo". Tenk at vi bare brukte to dager på den tjukke boka. "Der Besuch der alten Dame" av Dürrenmatt holdt vi vel på med i to uker før vi blei ferdig (selv om den var under halvparten så lang som "Momo"), men den inneholdt visstnok flere uttrykk og underliggende historier og referanser - som vi selvfølgelig måtte sette oss fullt og helt inn i. Det er dårlig gjort altså - jeg likte temaene i "Momo" veldig mye bedre enn de i "Der Besuch der alten Dame".

Hanna, Maria, Elke og jeg bestemte oss for å treffes før forelesningene i dag for å sammenligne oppgavene i grammatikk, så da satt vi flittige i kantina klokka halv ti og løste oppgaver mens vi diskuterte. Deretter fulgte to timer med grammatikkundervisning om modalverb, konjunktiv og adjektiv. På slutten av dagen hadde vi litteraturtimene, men jeg kunne ikke tro at vi skulle bli ferdig med "Momo" i løpet av den første timen. For et nederlag. Her kommer det endelig ei bok som jeg kan snakke om på flere plan, og så tar vi oss nesten ikke tid til den. Hva skal dette bety? Ei bok som handler om tid, hvordan vi skal bruke tida og hva tid er, har vi ikke TID til å snakke om - for noe vrøvl.

Etter seks og en halv time med grammatikk og litteratur, var jeg på vei hjem i et strålende solskinn. Det dumme var bare at jeg nå skulle sitte inne i noen timer til for å skrive en oppgave som jeg må levere inn i morra. Jeg lurer på åssen folka som brukte solur, fikk gjort noe innen en bestemt tidsperiode (solurene kan vel ikke være så nøyaktige) - de hadde iallfall ikke frister som: Innen klokka 23.59 skal det være på plass.

"Stonehenge" fra jeg var der i 2006:

Jeg hadde tenkt til å lage meg laks med speilegg i dag, men så kom Sabine med den fikse ideen å lage lakseomelett - så da blei det som hun sa. God marinade på laksen gjorde sitt til at det blei en smakfull og god omelett.

Like etter jeg hadde lagt omeletten på tallerkenen for å nyte et utsøkt måltid, ringte telefonen. Det var rådgiveren ved UiA som hadde fått høre om meg (han sa ikke fra hvor), og lurte på om jeg ville stille opp i et intervju i neste uke. Jeg blei jo nysgjerrig på hva dette kunne være, så jeg takka ja, og så bestemte vi oss for tid og sted. Ettersom det i år er mangedobla med studenter på "Tysk Årsstudium", kunne han ikke prate med alle sammen, så da blei visst jeg "anbefalt" av "noen" (hittil ukjente). Han har også fått med seg at jeg er aktiv når det gjelder å få med folk på aktiviteter, at jeg har laga en facebookgruppe for tysktalende i Kristiansand og at jeg er mye med i det "tyske" miljøet her. Det er veldig fasinerende å tenke på at det jeg gjør fra dataen her hjemme, eller ganske enkelt ved at jeg treffer folk og lenker noen opp mot noe, kan komme så langt som til rådgiveren på universitetet. Det var en merkelig og positiv opplevelse. Det er sant som man sier - iallfall jeg: Når man begynner å krabbe, er det bare å fortsette å gå - hvis man ikke går i ring, vel å merke.

Kusina mi, Synne, har også en blogg, og i dag lagde hun en konkurranse der man skal skrive en sang som betyr noe for en i kommentarfeltet. Jeg valgte "Beautiful" av MercyMe: http://www.youtube.com/watch?v=Eq29Owv_8yU - og under skreiv jeg en liten forklaring. Jeg håper dere også liker sangen.

Her er det en sang som minner deg på hvor vakker du er.

Noen ganger glemmer du faktisk seg selv. Du blir "en i mengden", men egentlig er du en enestående blomst som blomstrer på ny hver dag. Du tenker kanskje noen ganger at livet er urettferdig og at det går imot dine forventninger og tanker, men er det virkelig sånn? Hvis du gjør hver dag til din egen, vil også du få din verden med de du vil ha der.