Bursdagsfeiring i Oslo

Snufs, snufs. Nok en gang sitter jeg på bussen – nå på vei til Kristiansand. Jeg har hatt en super bursdags(ekstra)langhelg helt fra onsdag, så jeg kan vel egentlig ikke klage. Allikevel er det trist å forlate venner og familie. Ettersom jeg har feira bursdagen min (den er egentlig på onsdag), har jeg fått se mange i familien i tillegg til Ane og Kristine, så jeg tror det blir litt sjokk å komme inn i den tomme leiligheta mi etterpå. Jeg er forresten veldig glad for at jeg ankom Oslo allerede på onsdag, for på torsdag var det massevis av ulykker som forsinka bussturen med nesten seks timer.

Fredag feira jeg 20-årsdagen min sammen med Ane og Kristine. Pappa-grillmaestro grilla noen nydelige entrecôter, og vi fikk hvitløksbaguetter og diverse anna godt tilbehør (inkludert fetaost og soltørkede tomater). Jeg lagde apfelstrudel (lært av Sabine og Lisi) alene for første gang, og den blei heldigvis godkjent som dessert.

Kristine og Ane på besøk:

Så tok vi T-banen ned i byen for å gå i teater. Jeg, som den "kulturelt engasjerte" jeg er (sannsynligvis fordi jeg har sett to stykker litt tidligere i høst), tok dem med på en reise kombinert med alvor og komedie i "Blodig Alvor" - ja, nok en gang for meg (men ikke noe dårligere av den grunn). Det var også denne gangen en stor suksess, og det var utrolig mange ting jeg la merke til nå, som jeg ikke hadde fått med meg forrige gang. Jeg hadde egentlig kjøpt billetter til 2. balkong, men vi var blitt oppgradert til første rad på 1. balkong - for en utsikt! Da jeg var der sist gang, skjedde akkurat det samme, så da har jeg fått utrolig bra plasser for en billig penge.

Nationaltheatret:

Blodig Alvor, Veronika prøver å tørke og presse en bok:

Anette som spyr:

Ane og meg:

Meg og Kristine foran universitetet:

Jeg fikk også en tankevekker i denne konflikten. Er vi til syvende og sist kun opptatt av oss selv? Selv om vi vil hjelpe andre, beskytte og forsvare våre kjære for alt de er verd, vil vi ikke først og fremst forsvare oss selv? Jeg lurer på om det er overlevelsesinstinktet som slår til når vi får kritikk som rett og slett kan være nedbrytende for et menneske. Det er utrolig hva man bortforklarer for å kunne minimalisere feil hos en selv.

Det blei litt mer komedie igjen på banen hjemover. Det var nemlig ei som lente seg på veggen der knappen for å kontakte føreren befant seg, så da var det en merkelig, unnskyldende og morsom samtale som fant sted. Det virka som om føreren var blid for endelig å kunne prate med noen, så han prata gjerne videre.

Lørdagsmorran var jeg blitt enda verre med tanke på den milde forkjølelsen på fredag. Jeg hadde fått tette ører (generelt tett i topplokket) og potta tett nese i tillegg til sår hals, så det var ikke noe særlig behagelig å ta imot gjester når jeg følte meg så uggen. Det var familieselskapet som skulle være på lørdagen, så det blei forberedelser hele dagen fram til de kom. Jeg fikk utrolig nok også rensa akvariet, og for første gang lot bunnfisken/algesugeren seg fange på under et minutt.

Familien min:

Desserten blei også i dag lagd av meg, og den besto av sjokolademousse (lagd fra bunn) med krem, og stekte eple- og pærebiter med kanel ved siden av. Jeg lagde den desserten til Sabine og Lisi før en gang, men det gikk utrolig mye lettere nå når jeg hadde en kjøkkenmaskin som kunne ta seg av vispinga. Må si den blei litt luftigere denne gangen.

Her er desserten:

Da gjestene skulle dra, kom mamma med et merkelig gullkorn: Enten så får'n "ha det", ellers så får'n la vær'. Jeg har forresten også fått en ”ord og uttrykk”-bok av mamma og pappa, så der kan jeg nok finne noen flere morsomme utsagn.