Blodig alvor

Hva er din grense for toleranse? Hvor langt skal man la det gå før man griper inn? Og hvor langt skal man selv gå for å hjelpe andre når man kan risikere skade på seg selv?

Mannen kommer litt ustø inn i T-banevogna og skal til å sette seg. Han mister balansen litt for fort til å reagere noe annerledes enn å gripe fatt i beinet til sidemannen. Han smiler unnskyldende til gutten og setter seg bedre til rette. Gutten reiser seg fort og setter seg på andre siden av gangen der resten av vennene befinner seg. De diskuterer noen minutter før gutten vender seg til mannen igjen og sier en smule frekt at det ikke er akseptabelt å ramle ned sånn på ham. Forklaringen som blir avgitt ser ikke ut til å tilfredsstille gutten, og lydnivået stiger raskt. Vennene reiser seg også.

- Walla, ikke tro du kan ta på pikken min ustraffa! Lø ass. Gutten slår. Det er et ganske hardt slag som treffer mannen i ansiktet.

- Det der gjør du ikke igjen! Mannens pekefinger er ikke så langt unna øyet til gutten nå, men avstanden mellom dem blir ikke større av den grunn. Passasjeren i samme seteseksjon griper fatt i den andre armen til mannen for å minne ham på at de bare er gutter, men når han må av på neste stasjon, braker det løs igjen.

- Hva er det du tror du kan gjøre, hæ? Gutten reiser seg og får resten av gjengen med på kjeftinga. De begynner å skrike om å ha respekt for andre folk, men ser ikke ut til å komme til noen enighet. Jeg kan se at mannen, litt overgestikulerende, prøver å forklare at han absolutt ikke har tatt på noens edlere deler. Nå reiser han seg også, og bestemt tar han to raske skritt mot gutten – fortsatt med pekefingeren mot øynene hans.

Det er en av de mørkhudete som slår først denne gangen. En høyre hook setter mannen ut av spill, og like etter kommer et hopp fra en annen etterfulgt av et spark. Mannen faller ned på setene før han ramler ned på gulvet. Videre kommer det flere slag og spark fra flesteparten i gjengen.

- Nå holder dere kjeft og setter dere der! Utbruddet hennes kunne høres gjennom hele T-banen. En eldre dame hadde tydeligvis fått nok av bråket og ville ta affære. Hun river i guttene og får dem til å holde seg unna lenge nok til at føreren i vogna får kommet ut og orientert seg om situasjonen. Han ber gjengen om å gå bak i vogna for så å ta seg av mannen. Det blir så forsikra fra mannens side at han er uskadd, så turen fortsetter.

Ei jente fra gjengen som satt igjen da gutta banka opp mannen, slapp å flytte på seg, og like etter T-banen begynner å bevege på seg, får hun selskap av mannen. Gutta bak i vogna ser dette, og rett før T-banen ankommer ”Furuset”, går de igjen mot mannen for å yppe seg. Denne gangen blir han sittende uten å si noe. Han tar imot kritikken ved å ha prata med jenta, og etter at gjengen har forlatt vogna, kommer føreren nok en gang ut for å høre med mannen om alt går bra. Han sier det ikke er noe problem, og så går han også av på stasjonen.

Gjengen har bare kommet halvveis opp i trappa fra perrongen før de finner ut at mannen følger etter dem. Det siste som kan høres før T-banen forlater stasjonen, er noen skrik, en rå latter og løpende trinn i trappa.

Dette var vår T-banetur hjem fra byen etter å ha sett ”Blodig Alvor” på Nationaltheatret med Ågot Sendstad, Kim Haugen, Gisken Armand og Mads Ousdal i rollene den 7. oktober. Det var en komedie jeg ikke kunne få ledd nok av. Handlingen spilte på at sønnen til det paret som var på besøk, hadde slått ned sønnen til de som bodde i dette huset (scena). Egentlig er dette en ganske alvorlig hendelse, men med alle de små passende - og helt upassende - kommentarene gjennom stykket, får vi sett de hverdagslige irritasjonene på en humoristisk måte. Det at man kan kjenne seg igjen så alt for godt, tror jeg er en viktig grunn til at man kan le av dette. Anbefales på det sterkeste!

Blodig Alvor:

Jeg skulle feire 20-årsdagen min en helaften sammen med foreldrene mine, så før teateret var vi på ”Brasserie 45” for å spise middag – herlig mat forresten. Jeg spiste kyllingfileter surra i spekeskinke med ris, grønnsakswok og paprikasaus til hovedrett, og en sjokolademousse med jordbærpudding til dessert.

Brasserie 45:

Meg og mamma:

Var hos tannlegen i dag – null hull! Han tok bare bort tannstein og misfarging før jeg fikk gå igjen. Hjemme prøvde jeg også en slags maskin som mamma har fått lånt. Den renser kroppen din med kun strøm som tilsettes varmt vann med litt salt i. Da skal du bare sitte rolig med føttene oppi en balje i en halv time og vente på at alle avfallsstoffene skal finne veien ut av kroppen din gjennom føttene. Jeg må nok si at jeg var ganske forgifta. Vannet var nemlig så møkkete mot slutten at man umulig kunne se at jeg faktisk hadde føttene mine nedi der. En merkelig opplevelse fikk jeg iallfall. Skal nok prøve den en gang til før jeg reiser nedover – kanskje vannet ikke er så forurensa neste gang?

Maskina jeg prøvde: