Dikt

Solstrålesmilet

En solstråle finner de merkeligste veier
Gjennom åkre og enger, over fjell og heier
Alltid de kommer til målet som venter
Aldri en bitter tanke der krenker
Det resultat som når den mottakende part

Et lys der ord ikke kan erstatte den tanke
Der lett flyr igjennom som spiker i planke
Men varmen som blir – en følelse der glir
Inn i mitt hjerte
Det er ditt smil

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, februar 09



Håp

En flamme som aldri vil slukkes
Gnister som ikke mørkner når dører lukkes
Den innerste varme som følger med
den berøring som aldri vil gi deg fred

En glede som ikke forsvinner
selv om ikke alt går på skinner
Som din nærmeste venn
vil det alltid komme igjen -
varmen som blir, følelsen der glir
gjennom skyer og tåke
Det er håpet

Heidi Marie K. Skallerud, mars 09



Sommerfuglen

Den vakre sommerfuglen med de fargerike vingene
Den som alltid hadde nok energi til å glede både seg selv og andre
Det store vingespennet den hadde der den fløy omkring
Den fløy lengre enn noen annen       

Hvorfor var det nettopp denne som skulle forsvinne?
Hvorfor kunne det ikke vært den lille grå i utkanten?
Hvordan skal vingespennet som er igjen rekke over dem den forlot?
Hvorfor ble den så brått revet bort?

Var det fordi jeg fløy med den?
Var det fordi jeg hver dag pressa den litt lengre?
Ikke vil jeg tro at den lot øyenstikkeren ta seg med
Var øyenstikkeren virkelig verdig en så vakker skapning?

Hvem skal jeg nå få energien av?
Hvem skal jeg nå se på?
Vil jeg noen gang se etter noen andre enn den?
Hvem skal få meg til å fly igjen?

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, juni 2010



Meg?

Et liv uten den verden du lever
Er et slag mot din vilje og styrke
Den innestengte sannheten
Som aldri blir blottet
For noen andre enn deg selv

Du vil aldri tro det
Du vi aldri tro meg
Du vil aldri kunne stole helt på
Den personen som da viser seg
Som vil blottes

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 17.11.10



Frihet

Den ene foten foran den andre
Det gjentar seg

Sand mellom tærne
Sinker meg

I retning mot vannet
Ingen får stoppe meg

Før jeg er borte
Før jeg har lettet

Mot sola
Med vinger

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 18.11.10



Alene igjen

Jeg vet du hører
Men spør ikke

Blikket ditt
Kan bare føles

Du er til stede
Men ikke her

Hvorfor alene
Når vi hører sammen?

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 23.11.10



Dagens krav

Frykten er å stotre
Gjennom dagen
Uten å nå målet

Hjemme
I mørket
Er jeg fremmed

Lyset ute
Skremmer meg
Tør ikke

Inne
Alene
I mørket
Stopp

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 13.12.10



De første vårtegn

Osen av varme fra husveggen
Håret som blafrer i vinden
uten den krypende kulda nedover nakken
Lukta av planter og trær
som våkner etter vinterens dvale
Det er ikke tid til å sove nå

Å våkne til fuglesang
dag etter dag
med slikkende solstråler
som trekker deg ut
mot skogens dyp
som nå er lyst

En blomst, nei, to
Det er flere der borte
De står helt alene
men til sammen er de mange
De spirer og gror
og kikker rundt seg
De kikker
på de første vårtegn

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 11.04.11



Mørketid

Øyelokka glir sakte opp
De åpner opp for lyset og verden utafor
Det er fortsatt mørkt

Opp og ned som en vrang rullgardin
Ingenting å se
Hvorfor meg?

Lyset er der
I horisonten
Langt borte

Ferden er lang
Jeg må ut, av sted
Til det lysende livet

Der ute
Utafor meg selv

Heidi Marie Kringsjaa Skallerud, 16.09.11