Mandag var jeg (som vanlig) på trening i "Spicheren" før jeg dro på skolen. Line Marie er alltid sprudlende og blid, og bare super når det gjelder å motivere, rose og få folk til å ha det gøy når de trener. Som hun selv skriver: "Bestemors lov: Du skal gripe noen i å gjøre noe bra!" - Kalle Lisberg, P4. Torsdag og fredag var jeg også på timene hennes (torsdag var mest kondistime - jeg var helt utslitt da jeg kom hjem).
På tirsdag gikk brannalarmen igjen - for ørtende gang denne høsten. Jeg lukka da opp døra til Sabine og spurte om hun snart kom, og så var det vanlig rutine som fulgte. Småprat i gangen mellom alle som nok en gang irriterte seg over å måtte gå ut på trappa, åpning og lukking av dører, hoi og skrik ned trappa, og så ut på parkeringa - eller? Hva var det for noe? Hvorfor var brannslangen tatt ut av skapet og lå nå ut gjennom døra til hallen? Idet vi strevde litt med å få opp den tunge døra, gikk det tusen tanker igjennom hodet mitt. Var det virkelig en stor brann denne gangen? Hvordan skulle vi komme oss ut hvis brannen virkelig var i hallen? Hvor er nærmeste nødutgang?
Heldigvis var ikke disse tankene nødvendig å sette ut i praksis, for da vi kom ut i hallen blei vi møtt av en smilende mann som sto ved en prosjektor og telte oss. Det viste seg at vi bare hadde en test (det var jo også noe helt nytt for oss ettersom brannbilen og SiAs bil pleier å komme). Vi gikk da letta ut på trappa og fikk øye på en brann i en blikkboks ved siden av brannslangen. Etter vi hadde hørt på foredraget om å hindre og bekjempe branner, fikk vi selv prøve å slokke brannen ute. På foredraget fikk vi også se hvor fort en brann kan spre seg, og hvor stor en eksplosjon kan bli hvis et batteri eller noe elektrisk blir for varmt (f.eks. overladete mobiler og PCer eller en vannkoker som fortsatt står med strøm på etter bruk). Derfor skal man aldri sove med mobilen på nattbordet, for hvis den blir overlada og eksploderer, kan det hende at man ikke våkner igjen. Og brennende olje skal man iallfall ikke slukke med vann - utfallet av den videoen så ganske stygt ut. Men den videoen som jeg blei mest grepet av, var brannen på "Bradford City" sin fotballbane 11. mai 1985. På under ti minutter sto hele sida av stadionet i brann i tillegg til at det elektriske hadde eksplodert. Her ser du hva som skjedde, og selv ikke kameramannen la merke til røyken og folkemassen som bevegde seg før de var kommet godt utpå bana. 53 personer døde denne dagen. Linken: http://www.youtube.com/watch?v=jGBNb9eP8Ic&feature=related - Helt forferdelig!
Her er vi i aksjon:
Tirsdagskvelden tilbrakte jeg på "Østsia" (baren/utestedet på universitetet) der Østerrike, USA, Italia og Tsjekkia hadde presentasjoner om landet sitt. Ettersom Sabine kommer fra Østerrike, måtte jeg selvfølgelig være der i tide, men lydmannen hadde noen tekniske problemer i tillegg, så da blei det til at jeg og Sophie satt og prata i over en time før problemene var løst. Jeg rakk da iallfall foredraget (som forresten var kveldens beste).
Noen østerrikere under foredraget:
Onsdag kveld var det jeg som skulle få tekniske problemer da jeg skulle vise "Der Schuh des Manitu" for folka i klassa i et auditorium på UiA. Lyden var også denne gangen et problem, men etter en tur hos kveldsvakta, var lyden på plass.
Torsdag var karrieredagen på UiA, og selv om jeg ikke har forelesninger på torsdager, dro jeg meg opp dit for å få meg meg litt info om forskjellige jobbmuligheter i "natur"bransjen - før det nok en gang var trening med Line Marie.
Nå har jeg sittet inne mest mulig rolig i hele dag (selv om det er strålende sol og blå himmel ute) fordi jeg i går var på farten hele dagen og natta, og nå er jeg virkelig utslitt. Det begynte med at jeg sykla til skolen og tilbake, spiste litt og sykla til "Spicheren". Trente i litt over en time før jeg sykla hjem, dusja og slappa av i en halv time. Så bar det av sted til UiA nok en gang - denne gangen for å spise middag sammen med alle "Buddiene" som har vært med på å hjelpe de utenlandske studentene her i Kristiansand. Vi fikk lasagne med salat og dressing før ei fra landsstyret i ESN hadde et lite foredrag for oss om mulighetene i ESN her i Agder og Norge. Etter middagen dro vi il "Alibiet" der vi hadde vors - og jeg blei utnevnt til ESN-bartenderen av Miriam ettersom min hjemmelaga San Fransisco-drink var den beste ved bordet. Etter to timer der, sykla jeg (de andre tok taxi) til "Pir6" i byen for å fortsette festen. Dansa en del med Bianca og Ingvild før jeg joina Sabine og "tyskergjengen" utpå kvelden/natta. Kvart over to var det på tide å komme seg hjem, så da blei det nok en sykkeltur i kulda (bare tre grader ute).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar