Oppgaveskriving, søvn og sko

Nå (kl.19.30) har jeg nettopp våkna etter to herlige timer i drømmeland. Selv om hovedsaken til dette landsbesøket er at jeg tok en reisesyketablett før jeg gikk inn på bussen, er det fortsatt herlig å ha noen øyeblikk der jeg kan føle at øya er uthvilt. For tida tar jeg nemlig all søvn som positiv (selv om jeg egentlig er strengt imot å sove på andre tider av døgnet enn det man definerer som natta). Jeg har jo allerede skrevet litt om søvnproblemene mine, så i natt var jeg glad for at det ikke tok mer enn en time før jeg sovna. Det at jeg ellers bare sov i rykk og napp, har ei anna historie igjen. I dag skal jeg nemlig levere inn den obligatoriske oppgava i ”praktisk tysk – skriftlig del” for dette semesteret, og som enkelte er godt kjent med, er jeg den som jobber effektivt og iherdig kun når det gjelder som best. Jeg ville skrive hele oppgava på en gang – ellers må jeg sette meg inn i innholdet flere ganger for å kunne skrive videre – så da blei det til at jeg satte meg ned i går kveld for å bli ferdig. Det kom selvfølgelig til å ta lang tid for å bli helt ferdig, så jeg skreiv oppgava utover i nattetimene, og så bruker jeg denne dagen på å rette den og få andre til å se på den for å få noen forskjellige perspektiver på forståelsen av beskrivelsene mine. Seinere i dag skal jeg ”skype” med Kerstin Posch, som for tida er den jenta jeg bytter mest vennetjenester mot.

Jeg sitter altså på bussen på vei til Oslo med Maria og Uwe – synes tida har gått utrolig fort siden jeg var der sist, men jeg kjenner også at jeg gleder meg litt. Sist gang fikk jeg nemlig rydda, vaska og pakka bort hele rommet, og jeg vil tro at det ikke er så veldig mye mer skittent der nå heller. En annen ting jeg gleder meg til, er å krype under dyna og kjenne at senga (som har en Nikken-madrass som overmadrass) bærer meg av sted – ikke bare at jeg ligger oppå den og blir frustrert over ikke å få sove. I tillegg til at jeg ikke fikk sove før 04.45 i dag tidlig, sendte Adriani meg en melding midt på natta (for min del). Jeg er over hodet ikke vant med å få meldinger før klokka sju om morran, så mobilen var selvfølgelig ikke på ”lydløs”, så det gjorde at de få timene jeg egentlig fikk av søvn, blei oppstykka. Jeg har hørt at man må sove minst tre timer sammenhengende for virkelig å komme inn i en dyp og god søvn, så i natt har jeg brutt ”det ene bud”. Sannsynligvis vil jeg ikke ha så store problemer med å innvilge dette i kveld.

Dagen i dag begynte egentlig ganske greit - det eneste var at jeg forsov meg 20 minutter. Jeg må ha skrudd av vekkerklokka i søvne, for jeg mener å huske at det var Sabines romsteringer på kjøkkenet som vekka meg. Jeg fikk unnagjort pakkinga i en fei, og så satte jeg meg ned for å spise frokost. Sabine har også bursdag i dag, så det lå selvfølgelig en liten gave og venta på henne på kjøkkenbordet. Da jeg sist var på Hamar, kjøpte jeg et nydelig rødt glasshjerteanheng med sølvstriper inni - jeg er glad for at hun likte det.

Verre blei det da jeg ufrivillig glemte studentkortet mitt hjemme. Det pleier vanligvis å ligge i lommeboka, men nå hadde det tydelig bestemt seg for å legge seg for seg selv i bunnen av skolesekken (som lå hjemme - jeg hadde pakka den store tursekken i dag). Det har seg nemlig sånn at man ikke får rabatt på bussen, hvis man ikke har med seg studentkortet. Så da var det bare å sykle hjem igjen og til universitetet nok en gang. Utrolig nok gikk jeg ikke glipp av noe mer enn ti minutter med undervisning. Det er vel det andre beviset i dag på at jeg har god tid om morran; forsov meg først, og så måtte det til en ekstra tur hjem før skoledagen kunne begynne. Jeg hadde selvfølgelig klart å se feil i rutetabellene i dag, så Maria fikk meg på riktig buss - hun skulle nemlig også hjem i dag. Det betydde at jeg hadde to hele timer å slå i hjel. Det første jeg gjorde, var å kjøpe bussbilletten tur/retur Oslo på nettet (kosta 370 kr.) - det er faktisk 80 kr. billigere enn å kjøpe ved frammøte hos "Sørlandsekspressen", og i tillegg blei det da 10 kr. billigere enn det det hadde vært med "Konkurrenten". Dette kan også være en tilfeldighet, men det skjedde noe i går der noe blei sagt til magefølelsen min, og fortalte så hjernen min at jeg burde pakke ned sikkerhetsbrikka til nettbanken min i går. Og hva fikk jeg nettopp bruk for ved kjøpet av bussbilletten? Jo, det stemmer.

Etter å ha vært litt på biblioteket, dro jeg ned i byen og satte fra meg sykkelen. Jeg hadde ikke med meg noe mat i dag (jeg hadde ikke noe godt nok ute - ettersom jeg skulle være i Oslo så lenge, er det kanskje ikke så god idé å ha ting på benken til mugning - og jeg var litt for lat til å bry meg), så da dro jeg en tur på "Mega" og kjøpte boller og "Biola" med aprikossmak. På veien til butikken, oppdaga jeg en "Skoringen"-butikk på et hjørne, og fordi jeg hadde ganske god tid, lot jeg meg friste til å gå inn. Og hvem kommer spaserende ut med et par nye sko i hånda etter ti minutter? Jo, det var faktisk meg. Jeg tror det ikke er så mange sånne tilfeldigheter i livet mitt, for sist gang jeg fant noen pensko jeg syntes var gode å gå i (og jeg har faktisk lett hver gang jeg er ute på shopping), var da jeg fant sko til skoleballet i åttende klasse. For en sensasjon!

Her er mine nye sko:

Nå begynner klokka å nærme seg 01.30, så det er vel på tide å legge seg. "Skypinga" med Kerstin var vellykka og vi diskuterte teksten min i over en time. Jeg lærte noen bedre uttrykk for å få fram det jeg egentlig ville si, og hun ga meg eksempler på hvordan jeg ellers kunne ha skrevet de uttrykkene med andre ord. Oppgava er nå levert inn, så da er det bare å vente på sensuren.