Sykehusbesøk

I går fant jeg ut at jeg hadde fått halsbetennelse, så da var det bare å sette i gang å finne et sted jeg kunne oppsøke. Jeg fant et sjukehus i dag tidlig, som jeg prøvde lykken hos - ganske i nærheten av leiligheta. Med ett ord på slovakisk (som Miriam - hun svenske på stallen - hadde lært meg) var jeg godt utrusta til å forklare hva problemet var; "boli" betyr smerte/vondt.

Det jeg trodde var resepsjonen viste seg å være vaktbua på sjukehuset, og med min perfekte slovakisk tror jeg at jeg skjønte at jeg måtte opp i andre etasje i en annen bygning. Slovakere teller visst som tyskere, så andre etasje er faktisk tredje, og i TREDJE etasje fant jeg noen folk, men ingen som kunne engelsk. Til slutt kom det en sykepleier ut og kunne kommunisere med meg sånn noenlunde. Hun forklarte at jeg måtte gå til enden av den gangen vi befant oss i, og da skulle jeg ha funnet stedet. Problemet var bare at det ikke var noen folk der (de jobber kanskje ikke i helgene der på sjukehuset).

Jeg hørte noen folk som prata inne på et rom, så jeg venta til de var ferdige, men da de kom ut, fant jeg ut at doktoren ikke kunne engelsk, men de pasientene som kom ut sammen med ham prata i vei, og endelig kunne jeg kanskje finne ut hva jeg skulle gjøre. De sa at jeg var på feil sjukehus og at det var et spesielt et for helgebesøk og natta, og ettersom de skulle i samme retning som det, fikk jeg sitte på dit. Hun ene blei med inn og hjalp meg med å forklare og oversette fram til jeg kom inn til legen - hun kunne heldigvis engelsk, jeg fikk resept på penicillin og visittkortet hennes, hvis jeg skulle føle meg dårlig igjen. Så med penicillin og noe urtedrops (repsils av noe slag) i hånda var jeg på vei hjem igjen. Stakk innom Galeria (kjøpesenter) på Kaufhaus og Kik, og så begynte jeg med medisineringa. Nå er det slutt på feber!