Hesteproblemer, Purim og språkbarrierer

Whitney fikk gå løs i ridehallen på torsdag og koste seg med det. Det blei en rolig dag for henne med litt longering, og på fredag fikk jeg skrudd i brodder (som Suzanne hadde sendt fra Norge) i traktene (de andre gjengene funka ikke), og jeg og Miriam dro på tur i snøstorm - Whitneys første tur her, og jeg tror hun likte det, selv om det var litt slitsomt. Dagen etter var hun iallfall superrolig og avslappa. og på kvelden dro jeg med Mae, Oded og Miriam til Purim-vors (Purim er en fest der man kler seg ut som alt mulig, og jeg fikk låne cowboyhatt og en skjorte av Miriam).

Whitney i hallen:

Oded, Eivor og Miriam:

Rene, Caroline, Maria, Hanne og Oded:

Meg og Miriam:

Kiss:

I dag gikk Whitney og jeg en liten tur rundt på stallens område, og da vi kom opp til de øverste paddockene, kom det plutselig to unghester løpende mot oss (i går var det to andre hester løse). Jeg fant ut at en del av flokken hadde røket gjerdet og kommet seg ut, men ettersom de alltid går ute på det beitet, var de bare i nærheten. Da jeg skulle prøve å forklare noen at deler av flokken var utafor gjerdet, skulle det ikke være enkelt. Fant ei, som jeg trodde forsto hva jeg prata om, og da sa hun fra til en fyr som jobba i stallen, men så blei de forvirra begge to, så på meg igjen og fant en annen fyr igjen, som heldigvis kunne litt engelsk og skjønte greia - endelig oversatt, og så kunne flokken samles inn igjen og gjerdene fikses. På veien ned igjen fra det beitet kom det en rev mot oss og var ikke det spor redd. Den måtte markere litt (tisser som en hund som løfter på beinet) før den kom nærmere og ville finne ut hva vi var. Whitney og jeg sto helt stille, og da den var litt mindre enn fem meter unna oss, kikka den opp og fant ut at den blei iakttatt, så da var det bare å stikke til skogs - men en fin opplevelse var det iallfall.

Whitney var veldig flink i dag, og jeg var blid og fornøyd, men da jeg skulle skritte ned var det ei dame som babla i vei (først på slovakisk, så på gebrokken engelsk) om at jeg måtte se til å ha meg ut av hallen fordi det var en hingst som skulle longeres, og da kunne ikke jeg være der med en hoppe. Hun har da ikke noe grunnlag å kaste meg ut av hallen fordi hennes hest ikke klarer å konsentrere seg - hingsten gikk jo helt greit i longe mens jeg også var der inne, så det at jeg plutselig måtte ut, skjønte jeg ikke - og sa til henne at jeg måtte skritte ned - da blei hun ikke blid! Det er ikke første gang jeg får kjeft av slovakere; ei dame på gata utafor leiligheta var ikke blid da svaret på hennes slovakiskbabling var "English? Deutsch?" og hun bare fortsatte i en oppgitt tone - jeg tror essensen i bablinga var at vi måtte snakke "slovensko"; ei anna dame i pizzasjappa ville heller ikke være så hyggelig da hun fant ut at jeg ikke kunne slovakisk - hun stilte meg masse flotte spørsmål på blabla, men det eneste jeg kunne si var "Pizza tri big" (og viste størrelsen med henda). Etter det kom det spørsmål om det ene og det andre, og fortsatt kunne jeg ikke slovakisk, så da vifta hun bare mot meg med hånda og ga meg pizzaen.

På vei hjem fra stallen gikk jeg i mitt vante rusletempo, men blei nesten stressa av ei dame som prøvde å komme seg fort fram - hun svingte iherdisk med arma, lente seg forover og balanserte som best hun kunne på noen tynne stylter av noen sko, men gikk allikevel ikke fortere enn meg. Alt for utseendes skyld! Welcome to Slovakia!