Sylvi i Oslo og Kielferga til Kiel

Rett etter skolen på torsdag tok jeg turen til Oslo, og denne gangen blei det ”Mean girls” som skulle følge meg oppover. Den er om ei jente som flytter fra Afrika og begynner på skolen (hun har bare fått hjemmeundervisning hittil). Hun blir tatt inn i ”plastikk”-gjengen, får oppleve åssen det er å være populær på skolen, men glemmer helt hvordan den virkelige og selvsikre jenta inni henne var. Hun blir da en virkelig plastikk-berte som klarer å ødelegge mye rundt seg i tillegg til å bli likt. Heldigvis holder ikke dette på i så lang tid før det på et overraskende vis blir tatt hånd om. På T-banestasjonen på Jernbanetorget møtte jeg tilfeldigvis Marius, og vi prata om alt og ingenting hele veien hjem.

Meg i bussen:

Det var herlig å få sove til jeg selv våkna på lørdagsmorran, men jeg lurte virkelig på hva slags sted jeg våkna opp på. Det var ikke himmelen gjennom takvinduet jeg så, men et lavt skråtak. Munkebekken! Jeg tusla ned og spiste frokost før jeg og mamma tok banen ned i byen for å handle gave til vertsfamilien min i Kiel – det blei melkesjokolade med trollmønster på, seigmenn, ei bok om hva som er typisk norsk og ei hvit skål med en hjort i en skog utapå i brunt. Heidi R.J. var på vei hjem fra skolen og møtte meg med et blidt fjes på Egertorget. Det er så koselig å se kjentfolk tilfeldig på gata! Ettersom middagen skulle fine sted først etter klokka sju, fikk vi i oss en salat på vei hjem, og da vi gikk forbi Stortinget, fikk løven også smake litt.

Mater løven:

Mamma og meg:

Jeg har ikke sett Bill og Sondra på kjempelenge, og endelig passa det for alle sammen samtidig og samles til grilling (ja, vi griller året rundt – pappa måker bare vekk litt snø der grillen blir plassert). Bill kom rett fra jobben, og jeg fikk erfare åssen det er å bli satt i håndjern.

Meg og Bill:

Sylvi hadde kommet på besøk fra Sortland til Oslo for å være med på en konferanse på Lillestrøm, og hun skulle overnatte hos Kristine fra fredag til lørdag. Jeg dro til henne etter middagen, og Ane var også kommet seg dit. Vi så ”My sister’s keeper” og ”Raising Helen”, dansa Zumba (vel, strengt tatt var det bare jeg som dansa) og spiste mye godt utover kvelden. Litt seint blei det, men Kristine sovna under den siste filmen og fikk dermed sove litt lengre enn meg og Sylvi som skrudde av TV’en halv fem på morran.

Gale Sylvi:

Sylvi, Kristine og Ane:

Det var noen trøtte fjes som titta over dynekanten lørdag morgen. Kristine sto opp og lagde frokost mens jeg og Sylvi fikk lov til å sove litt lenger. Da jeg endelig kom meg opp trappa, var det en nydelig lukt av nystekte rundstykker som møtte meg – og to glade hunder.

Kristine kjørte oss til Oslo S der vi tok far vel og dro hvert til vårt. Jeg møtte Hanna på Color Line-bygget på Filipstad, og Maria kom litt seinere. Vi skulle vente der i litt over to timer før vi fikk lov til å gå om bord, så jeg hadde tatt med meg data og noen bøker for å ha noe å sysle med. Ikke visste jeg at jeg skulle bli skikkelig dårlig kun fem minutter etter vi hadde ankommet hallen. Mesteparten av tida brukte jeg da på do, så tidsfordrivproblemet kom jeg egentlig aldri til. For en tur dette skulle bli!

Lugaren:

Hvor stor er sannsynligheten for å treffe naboen din på Kielferga? Jeg tusla rundt i Tax free’n sammen med Maria og Hanna da vi utforska båten, og foran meg står plutselig Bodil og mannen Baltzersen. Jeg dro fra Kristiansand og de fra Munkebekken, og vi klarer da å komme på samma ferga til Kiel (som jeg tar for første gang i mitt liv) – stilig!

Fantasy shoppinggate:

Senere på kvelden så vi på et musikalshow, og det var utrolig hvor godt opp til orginalen de kunne synge – det var som å høre Celine Dion da hun ene lata som om hun var på Titanic. Dessverre fikk jeg bare med meg bruddstykker av showet, doen blei mitt alternative show. Jeg slutta med å kaste opp ca. klokka sju på kvelden, og da lå jeg og Maria i sengene våre og hørte på ”Torsdag kveld fra Nydalen”. Maria sovna omtrent med en gang hun la seg ned, Hanna hadde lagt seg for å høre på en lydbok, og jeg sov kun til programmet var ferdig for deretter å ta meg en dusj og hoppe i seng.

Musikalfolka:

Etter over tolv timer med søvn, var det tid for å stå opp. Vi pakka sammen sakene våre og bega oss ut i den store verden (les: Kiel). Da vi kom oss ut av ”lugarkortutsjekkinga”, sto familiene til Hanna og meg og venta på oss. Jeg kjørte med Marco, Sabine, Jesse og en venn av ham til et boligfelt hvor det bygges nye fine hus, og i et av dem skulle jeg bo.

De hadde ikke spist frokost ennå, og de venta også en frokostgjest, Rolf, så det vanka rundstykker og masse forskjellig pålegg da vi kom inn. Det var en underlig ostehøvel fra Danmark (Sabine kommer fra Danmark og snakker også dansk – greit at jeg uansett kan forstå dem) de hadde ved osten, og det var virkelig en utfordring å få den til å fungere som den trolig skulle.

Etter frokosten, gikk vi ut i det fine været og blei klissvåte og leirete oppover buksebeina. Vi gikk til universitetet for at jeg skulle kunne veien dit, og deretter til botanisk hage. Vi så på masse forskjellige planter og dyr (øgle, skilpadder, giftige frosker, kameleoner og forskjellige fisketyper) før vi tok beina fatt og kom oss hjem til det tørre huset. Jeg fikk spylt av leira på buksa i badekaret, hengt klærne til tørk og skylt av skoa litt før det var kirsebærkake med krem ”zum Kaffeetrinken”.

Giftig frosk:

Øgle av noe slag:

Jesse og Sabine ved skilpaddene:

Skilpaddene:

Fisk:

Noen kaktuser: