Andre uka i Kiel

Mandag morgen og ny dag med forelesninger fra tidlig på morran. Forskjellen fra før Berlin-turen var at det også i Kiel var kommet snø, og jeg trengte derfor ikke å være redd for å bli leirete på skoa og buksa. Nå dreide det seg om ikke å falle på isen der. Fra grønt gress og varme til snø og kulde på så kort tid! Utrolig!

Vi hadde ”Landeskunde” i de fire første timene, og da prata vi om det å være innvandrer av forskjellig art, gjestearbeider og asylsøker vs. flyktning. Til ”Mittagessen” spiste jeg ravioli med pesto og kremet saus med en yoghurt til dessert. Etter lunsjen hadde vi ”Gesprächskreis”, og da vi kom inn i klasserommet, bestemte vi oss for å utføre et sosialt eksperiment. Vi fem som var i denne gruppa satte oss i hvert vårt hjørne av klasserommet, og Hanna satte seg i vinduskarmen. Da læreren kom inn, prata han ganske generelt om hvem vi var og hva vi skulle gjøre, for så å komme med et forsiktig ”skulle vi kanskje sette oss litt tettere sammen?”. Det var moro å finne på noe nytt, og lekene/spilla vi holdt på med var først å få høre en setning og deretter spørre seg fram til svaret ved å stille ja/nei-spørsmål. Resten av tida spilte vi ”Tabu”. Det er noe lignende ”Alias”, bortsett fra at det er en rekke ord som står under det ordet man skal beskrive, som man ikke får bruke i forklaringa. Etter skolen hadde jeg, Hanna og Aagot et intervju med Petra Welsch om skolesystemet i Tyskland, som vi må skrive i morra.

Det sosiale eksperimentet:

Sabine og jeg lagde ”Schokocrisp” da jeg kom hjem fra skolen. Det er corn flakes og hakkede mandler knust i smelta sjokolade som vi legger i små klumper, og når de stivner er det kjempegode hjemmelaga sjokoladebiter. Seinere fikk vi ”Falscher Hahn” til middag, og rett etterpå dro jeg og Marco til ”Pumpe” (kulturhuset i Kiel) og var med og sang i et gospelkor. Vi lærte to nye sanger, og de andre sang jeg bare med på (prøvde iallfall). I tillegg var det to stykker som hadde bursdag, så i pausen fikk vi drikke, chips og massevis av godterier – kjempefin kveldsmat!

Schokocrisp:

”Det snør, det snør, tiddelibom osv…” Ja, på tirsdag kom det massevis av snø og da jeg skulle gå til skolen, var snøflakene som nåler i ansiktet på grunn av vinden. Heldigvis er det ikke mer enn 20 rask gange til skolen, men allikevel var det slitsomt å finne ut en måte å se veien greit på.

Ni timer på skolen holdt i massevis, og jeg blei endelig ferdig med å skrive intervjuet vi skulle levere inn (vi tre i gruppa satt på datalaben og brukte tre timer på å skrive en god versjon av det etter å ha hatt noen passordproblemer på begynnelsen). Da jeg kom hjem, skreiv jeg også en stil om stillingen til EU-spørsmålet i Norge og noen andre lekser med ordforråd, synonymer og antonymer. Jeg fikk også tilbake en stil i dag der jeg fikk 85 % ≈ Note 2 = Karakter 5/B. Det må vel være bra til å være på et universitet i Tyskland.

Seinere fikk vi besøk av Rolf, som jeg også traff første dagen jeg kom hit, og vi hadde noen pailignende ovnsbakte pizzakjøttspinatgreier med ost på til middag. Desserten var noe uvanlig for meg, selv om jeg kjente til begge delene fra før av; bruspulver og vodka. Man heller altså en pose med bruspulver (jeg hadde bringebærsmak) i munnen, tar shoten med vodka, rister på hodet så det blandes i munnen og så svelger man. Den første gangen gikk det ikke så bra med meg, da jeg pusta inn bruspulveret idet jeg skulle helle i meg vodkaen. Det blei litt vanskelig både å puste og svelge, men på et eller anna vis klarte jeg det og var klar for en ny med sitronsmak – som gikk ned uten problemer.

Rolf på middagsbesøk:

Etter å ha jobba med siste finishen på leksene, lekte jeg og Jesse pantomimeslåsskamper, skuespill og zombievesner, men da han måtte i seng, satte jeg sammen med de hysterisk morsomme Marco og Rolf og Sabine, som hekla luer som hun selger i en butikk i byen.

Luepsøving:

Onsdag begynte vi med grammatikk og fonetikk. Jeg klarte å si alt riktig bortsett fra ”Die Seelöwen haben geklettert” istedenfor ”…sind geklettert”. ”Wortschatz und Idiomatik” var lett og morsomt, og vi gjorde noen oppgaver i timene lignende de jeg hadde som lekser. Hanna hadde også bursdag (blei 21 år), så vi sang tyske og norske bursdagssanger for henne i ”Gesprechskreis B” på slutten av dagen. Hun fikk også noen av schokocrossiesene som vi lagde på mandag. I timen spilte vi ”Tabu” og ”Black Stories 4” (historiegåter med krim som man skal gjette seg fram til årsaken til ved å stille ja/nei-spørsmål til fortelleren).

I kantina på Hannas bursdag:

Rett før jeg gikk hjem gikk jeg en tur innom bokhandelen på skolen og fant noen kjempesøte frokostbrett som jeg bare måtte ha. Det blei et pinnsvin med en hjerteballong til mamma, noen mus som stjeler mat fra en piknik til pappa og to skjønne isbjørnunger på et saueskinn i snøen til meg. På veien hjem lagde jeg også en snømann.

Mr. Snømann:

Dattera og foreldrene til Marco kom på kaffebesøk ved firetida og de hadde med seg noen lekre wienerbrødboller med sukkerkrem inni og en kirsebærkake med krem. Jeg som elsker kirsebær, syntes selvfølgelig denne kaka var toppers og har fått skrevet opp oppskrifta til kirsebærkaka jeg fikk hos Marco og Sabine den første dagen jeg kom. Dattera og foreldrene var kjempehyggelige å prate med, og vi satt ved bordet noen timer før de dro hjem igjen. Da leste jeg litt om Herta Müller, så ”Homo Faber” av Max Frisch og gikk til sengs litt tidligere enn normalt. Intervjuet gikk det visst fort å se igjennom, for vi fikk det allerede tilbake ferdigretta. Det var noen småfeil og ordvalg som var feil, men læreren skrev som kommentar at det var en fryd å lese, at vi skulle fortsette slik og at vi virkelig hadde imponert henne.

Torsdag og siste dag på universitetet i Kiel. Det var litt trist at tida har gått så fort og jeg håper virkelig at UiA skjønner at de må ha minst fire uker i Kiel for at vi skal lære vedvarende. To uker med masse stoff og så rett på UiA blir rett og slett ikke så greit. Da får vi ikke jobba videre med det vi har gjort her, og fonetikken kommer jeg virkelig til å savne. Tenk hvis vi kunne hatt så forskjellige temaer hjemme også. Det ville vært så mye mer interessant å ha litt mer variasjon enn det vi allerede har.

Jeg tok et vinterbilde av huset i dag før jeg gikk på skolen og så på soloppgangen samtidig. Det var en stor og rød sol som stakk opp bak trærne da jeg skulle på skolen. Snømannen min sto fortsatt ved veien der jeg hadde plassert den, men på veien hjemover var hodet smelta så mye at det hadde ramla på bakken. Men jeg må jo si at den så ganske grei ut med hodet ved siden av seg også.

Huset i vinterland:

Vi hadde litteratur i de første timene i dag og fikk lære om Banat og Siebenbürgen, Romania og Ukraina. I fonetikk/grammatikk lærte vi åssen vi skulle si s-lydene på tysk; sie sagte selber ohne Schuhe auf Französisch, dass sie stinkende Füsse mit Sahne riecht. Vi hadde også noen lekser om preposisjon+artikkel-innsetting som vi gikk igjennom. Det er greit å sette inn artikkelen når man veit kjønnet, men når man selv må velge preposisjon til detta i tillegg er det ikke lett i det hele tatt. I de siste timene hadde vi foredrag om hva vi hadde om i intervjuet vi hadde, og som en siste skriftlig innlevering skreiv vi en evaluasjon av oppholdet.

Utpå kvelden dro jeg og Marco til ”Ratskeller” og var på avslutningsmiddag med klassa og to av lærerne + Gastfamiliene. Jeg fikk en nydelig ”Krabbensuppe”, og da Elke ikke orka mer av grønnkål- og kjøttretten sin, fikk jeg resten av henne. Alt smakte supergodt, men var også ganske dyrt.

Elke og meg på "Ratskeller":

Etter noen timer dro vi hjem igjen og tok et glass vin og babla litt om alt og ingenting før Sabine kom med en nydelig rød/blå hekla lue til meg (en av de som hun selger i den butikken i byen). Den var kjempefin og jeg likte fargene godt. Jeg og Marco tulla litt rundt med luene for å finne den best mulige fasongen man kunne ha den på seg på, men vi fant vel begge ut av noen som man absolutt ikke kan forestille seg å se på gata.

Fredagsmorran sto jeg opp samtidig som familien og fikk tatt far vel til alle sammen før de forsvant på skole eller jobb. Rolf hadde tilbudt seg å kjøre meg til Universitetet i 2CV'en sin, og det var en morsom opplevelse. Girspaken er en stang som man girer med ved å dytte den inn eller dra den litt ut og vri. Blomsterkassene i vinduskarmen var vel det eneste som mangla, ellers var den så orginal som det går an.

Die Ente:

Jeg blei henta der av Elke og Maria før vi kjørte til Norwegenkai, møtte Hanna og kom oss på ferga med bilen til Elke. Det var en kjempefin tur med tapasspising, shopping og showkikking og jeg fikk faktisk med meg hele showet denne gangen. De hadde miksa sammen mange forskjellige musikalsanger og lagd noen utrolige blandinger som var herlige å høre på. Etter noen drinker og skryting av nye solbriller (for Elke sin del) fikk vi oss en god natts søvn.

Maria og meg:

Hanna og Elke:

Chess:

Show: