Langhelg i Berlin

Skrap, pang og au! Jeg skulle bare ned trappa med den ferdigpakka ryggsekken, men det blei visst overvekt foran. Ullsokker ned noen glatte parkettrappetrinn med ti kilo for mye på magen kan bare ikke gå bra. Jeg kom heldigvis unna de verste skadene, men et brannsår på armen, en blå fot som følge av at den seilte nedover trappa og klarte å slå nedi hvert eneste trappetrinn nedover, og et skrubbsår lenger opp på armen var det jeg fikk ut av den opplevelsen, selv om denne hendelsen ikke var så ille som onsdag kveld. Da skulle jeg ned trappa for å vise fram grammatikkoppgavene jeg hadde gjort på kvelden, men etter bare å ha gått ned ¾ av trappa, lå jeg plutselig på nesa midt utpå stuegulvet. Arket lå under kjøkkenbordet og jeg lo så jeg rista. Avstanden fra trappa til stedet der jeg lå kan jeg anslå var nesten tre meter, så hvis jeg har hoppa idet jeg sklei i trappa, kan det godt stemme med de resultatene jeg fikk i lengdehopp på skolen.

Posta noen kort til Norge på veien til bussen:

Meg på vei:

Med sekk både på ryggen og magen tusla jeg over sumpområdet for å vente på bussen ved veien. Jeg tok opp to hele seter med tjukke meg, men utrolig nok betalte jeg kun for en plass; helt til jeg kom til ”Kiel Hauptbahnhof” – der måtte jeg finne togstasjonen. Reidun var allerede kommet til åstedet da jeg viste fram den polstra meg fra bak en søppelkasse. Tale, Ludvig, Sunniva og Targeir kom først litt senere. Tale hadde to bananer ferdigladd, så det blei et heidundranes banankaos på togturen med Ludvig som skreik hver gang han blei truffet.

1. tog: Fra Kiel til Lübeck (deretter ventetid 15 min.)
2. tog: Fra Lübeck til Bad Kleinen (ventetid 3 min.)
3. tog fra Bad Kleinen til Berlin hbf

Reidun, Ludvig og meg på toget:

De to første toga tok vi knapt en time, men det siste tilbrakte vi over to timer i. Det betyr at jeg også fikk tid til å lese litt, sove og tørke bort pålegg fra sekken min, som Ludvig hadde så fint smurt på.

I Berlin fant vi etter en stund fram til S-Bahn og fikk tatt den til Jannowitzbrücke, der vi gikk ca. 15 minutter nedover over Spree for å komme til hotellet. Reidun og jeg gikk så til "Lidl" for å kjøpe inn litt mat og drikke, og så la jeg meg ned på senga og så på et tysk dyrlegeprogram på TVn. Jeg fikk i meg litt mat og dusja før vi skulle møtes nede i resepsjonen, og da var også Ole (grammatikklæreren) og Solfrid, Thor m/følge og Trude og Frans Arne kommet seg til Berlin. Vi gikk så til en restaurant i nærheten for å spise middg – jeg og Reidun spiste en nydelig kremet laksesuppe med røkt makrell oppi, det smakte bare helt himmelsk!

Hotellrommet mitt:

Jeg våkna et kvarter før ringeklokka på fredag – det hjalp virkelig å få kommet tidlig i seng etter gårsdagens middag! Vi treftes nede i resepsjonen klokka ni før det bar av sted ut i det ukjente (store Berlin).

Morsomme østberlintrafikklysmenn:

Vi tok ”S-Bahn” på kryss og tvers, og fikk blant annet sett Alexanderplatz, Unter den Linden, Kuhrfürsten Damm, Kaiser Wilhelm II Gedächniskirche (andakt – fader vår på tysk og guida tur inni den + den nye ved siden av) og Humboldt Universität (guida tur + spiste middag i mensaen der).

Humboldt-Universität:

I kantina (Mensa):

Mens resten av folket tok seg en tur i et galleri, fant jeg ut at jeg heller ville tusle meg en tur rundt omkring. Jeg fant noen bakgater som førte til en plass med to gedigne bur. Det var masse forskjellige fugler inni der, og de hadde veldig stor plass å fly på til å være innesperra. Begrensningene på hvor høyt buret kunne være, var jo himmelen. Jeg betrakta fuglene en stund før jeg fant en annen vei tilbake til gallerimuseet.

En nydelig fugl:

Meg foran buret:

Vi gikk så av på ”Alexander Platz”, hørte på litt musikk fra en jazzgatemusikant med en merkelig saksofon, så på fjernsynstårnet og trådte inn i ”Nikolaiviertel”. Jeg fant noen butikker det bamser sto høyt i sentrum, ei fin kirke, og etter en kald stund ute i det fri, gikk jeg inn til resten av gruppa, som hadde satt seg til i en kneipe og bestilt noe å drikke. Det blei en kakao med krem på meg før jeg gikk av gårde igjen for å shoppe (fikk tak i to olabukser og en nydelig blåhvitgrå tigertopp).

Fjernsynstårnet:

En fyr med bærbar grill som solgte pølser:

Utafor bamsebutikken:

Vel hjemme, og etter en varm dusj, så jeg på Pippi Langstrømpe (tysk dubba) og ”Ein Chef zum Verlieben”. Det er moro at jeg skjønner alt som blir sagt nå! Før forsto jeg kun sammenhengen, men nå kan jeg virkelig forstå hvert ord (for det meste).

Lørdagen begynte like brutalt som de andre dagene; opp klokka åtte for å møtes i resepsjonen klokka ni. Vi dro til "Der Reichstag", som var innesperra og vokta av politiet, Brandenburger Tor og holocoustmonumentet før vi gikk inn på en av de mange ”Starbucks”-kafeene som er over alt i Berlin, og som vi har vært innom en del ganger for å ta små pauser gjennom dagene.

Meg foran Reichstag:

Brandenburger Tor:

Det var rart å gå gjennom holocoustmonumentet og kjenne på følelsen av hvordan det var kunstneren mente vi skulle tenke. Da jeg bevega meg innover i minnesmerket, så jeg kun en eneste rett vei framfor meg. Jeg var innestengt med svarte blokker på hver side, kunne ikke se hva som befant seg i horisonten. Det eneste som dreiv meg, var å vite at jeg en gang måtte komme til enden av denne tette verdenen. Jeg fikk aldri se hva som befant seg bak hvert hjørne før jeg kom helt oppi det, så det mennesket som plutselig kom ut av mørket fra en side i veien min, var en like stor overraskelse hver gang, og så måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle komme meg unna denne personen for å komme videre.

Meg foran holocoustmonumentet:

Vi skilte lag etter å ha vært på Starbucks, og da gikk jeg og Targeir gjennom ”Tiergarten”-parken og så gikk vi i dyrehagen ”Berliner Zoo”. Det er utrolig hvor mange dyr de har der, og jeg fikk sett nattdyr, utrydningstruede arter, mating av sjøløver (som klatra oppover på fjellet for å få tak i bøtta med fisk som fôringsmannen hadde), canadiske ulver og isbjørner. Jeg fikk selv mata noen sure esler, men jeg savna tanken på hest da jeg så en type zebra (de hadde flere forskjellige typer zebraer der) som ligna skremmende mye på en hest (med lange ører).

Isbjørn:

Zebraer:

Etter en svipptur innom hotellet i ti minutter, dro vi av gårde igjen til ”Hackischer Markt” og så på mange hjemmelaga ting og merkelig mat (+ Glühwein). Det blei vietnamesisk middag i dag, og ettersom jeg bare hadde fått i meg to brødskiver tidligere på dagen, var det greit at vi fikk en stor bolle med ris og salat i tillegg til den deilige kyllingen med karrisaus og stekte grønnsaker.

Med mett mage tok vi turen til Brechts teater og så ”Kaukasischer Kreidekreis”, som ligner veldig på et stykke vi leste av Brecht: Augsburger Kreidekreis. Stykket tok tre timer, og jeg så flere trøtte øyer i forsamlingen på S-Bahnen på vei hjem.

Teateret hos dommeren:

Tale, Reidun og meg i teateret:

Nå har jeg fått pakka ut av sekken og dusja før jeg snart skal ta kvelden. Marco henta meg på Kiel Hauptbahnhof, og da jeg kom hjem hadde Sabine lagd stekte nudler med persille, hvitløk og olje med skinkebiter oppi til meg. Det var snaddergodt etter bare å ha spist ei skive med syltetøy på hele togturen på veien fra Berlin (det var det eneste jeg hadde igjen fra innkjøpet på Lidl).

Det vi hadde på programmet i dag var å besøke det jødiske museet. Ole (grammatikklæreren vår) sa det bare tok en halvtime å gå dit fra hotellet, og da var det selvfølgelig ikke noe problem for meg å bære den store ryggsekken (vi måtte sjekke ut innen klokka ti) med meg, men da vi var oppe i tre kvarter og fortsatt ikke hadde kommet til bygningen, begynte jeg å lure. Til slutt fant vi fram til det politibevæpna huset, og så gikk turen ned i de mørke rom.

Das jüdische Museum:

Konsentrasjonsleirer:

Bygningen var designa som tre ganger som møttes i en trekant på midten, veggene var høye, gulvene skrånende, og det eneste stedet det var noen rette vinkler å finne, var ute i en kvadratisk symbolblokklabyrint som holocoustmonumentet. Etter å ha blitt ferdig med den første etasjen av museum, gikk jeg opp trappa for å besiktige de neste nivåene. Det slo meg allerede da inn at det var for mye å se på. Jeg gikk gjennom den angitte løypa og så bare på det som fanga meg momentant da jeg så den veien, og som prikken over i-en da den utslitte meg kom ut av løypa, var jeg blitt ferdig akkurat tidsnok til å gå på do før vi skulle møtes.

Davidstjerner:

Reidun, Targeir og jeg gikk av gårde for å finne en U-Bahn, og på veien fant vi et sted det vi spiste middag – pizza. Vi kom oss til Friedrichstrasse og bytta over til S-Bahn, og vi endte til slutt opp på Berlin Hauptbahnhof der vi møtte Tale, Sunniva og Ludvig. Litt lesing, leking med Ludde og grammatikkoppgaveløsing, og så var vi igjen kommet til Kiel.