Første uka i Kiel

Mandag fikk jeg sovet godt ut - jeg sto ikke opp før klokka 10! Etter en dusj i badekaret (det har kommet vann under flisene der dusjen er, så de holder på å drenere og tørke hele mellomlaget mellom gulvet på badet og stuetaket), gikk jeg ut på tur for å bli kjent i området, og det var faktisk ikke en eneste regndråpe som ville hilse på meg. Jeg fant en skogsvei som førte meg gjennom et stort område med kolonihager, og der var det til og med tegn til noe norsk ved et av kolonihagehusa – et flagg som var halvt tysk og halvt norsk!

Utsikten fra vinduet mitt:

Etter å ha gått meg ”vill” og både funnet ”Mercedes Benz”, ”Volvo” og ”Burger King”, bestemte jeg meg for å snu og følge en annen vei. Den førte til ”Edeka”, ”Aldi” og ”Sky”, og jeg var meget tilfreds med å få kjøpt litt billig sjokomelk, butterkeks med sjokolade og kirsebærdrikker. På veien hjem bestemte jeg meg for å prøve å finne en ny vei, og med det fant jeg ut at jeg trengte bare å gå denne sistvalgte veien i ti minutter før jeg var hjemme igjen (istedenfor de nesten tre kvarterene gjennom skog og grøntområder – selv om jeg må si det var den desidert fineste veien).

Den ene sida av rommet mitt...:

...og den andre sida:

Klokka halv fire var det på tide å gå til universitetet (også denne gangen gjennom den leirete myra). Jeg fant de andre etter litt tusling i gangene i bygget, og der fikk vi litt info om hva vi skal foreta oss de to ukene vi er i Kiel.

Etter en rundføring til de klasserommene vi skal være mesteparten av tida i, dro vi av gårde til byen for å finne en kafé vi kunne sette oss litt ned på før vi skulle videre. Da vi skulle gå av bussen, åpna ikke bussjåføren dørene bak der de fleste av oss sto, men Targeir kom seg greit ut foran. Greia var til slutt at vi ikke i det hele tatt kom oss ut og måtte vente til neste stoppested. Som den smarte gutten han er, fant han oss igjen mindre enn ett minutt etterpå, og vi gikk samla inn for å få gitt noen sultne mager litt føde.

Deretter gikk vi til ”NDR” og fikk en innføring i hvordan den 29-minutter lange nyhetssendinga på kvelden blir laga (dette tar mange timer å få satt sammen), hvordan man styrer radioprogrammer og til slutt satt vi og så på nyhetssendinga ”Tagesschau” live! Vi fikk med oss alle komplikasjoner, korrigeringer og morsomhetene bak kameraet, og det var utrolig stilig å vite at det vi akkurat satt og så på, gikk ut til millioner av seere på samma tid. Reidun kunne dessverre ikke bli med, da hun hadde glemt igjen kofferten sin i Danmark der hun skulle bytte tog. Wiebke, hovedkontaktpersonen vår i Kiel, var heldigvis så grei å gå sammen med henne for å kjøpe inn noen nye klær og sengesett etc. i tillegg til å etterlyse bagasjen.

Vi venter på å komme inn på "NDR":

Radiomannen, som vi også hørte live:

Vel hjemme fikk jeg en nydelig middag med bratwurstbiter kokt i karrisaus, ris og gulrotsalat. Sabine, Marco og jeg satt hele kvelden og prata sammen om timeplanen min, hvor alt i forhold til hverandre på kartet er, hvor og hvilke busser og busstopp som er og går til hvilke deler av byen, og til slutt gikk det på en eller annen måte over til hva som er regiolekt, sosiolekt, dialekt, målføre og slang. En interessant og lang samtale der vi var inne på Hellas, vikinger, hvor mye gamle og nye tyrkiske lire er, hvor ulikt/likt Plattdeutsch er norsk, tysk og dansk osv.

Tirsdag morgen var det tid for å starte med ordentlig timeplan. Ringeklokka begynte å hyle klokka sju, og jeg skjønte over hodet ikke hva det var jeg skulle opp til midt på natta. I Kristiansand må jeg stå opp tidligst klokka kvart på åtte, så detta var alt for tidlig for hodet mitt. Jeg fikk kommet meg ned og lagd litt frokost til den lange dagen, og så var det å gå til universitetet.

Vi hadde litteratur i de første timene, og som vi også har snakka om i Herr Weibel sine timer, hadde vi også nå om Herta Müller som vant Nobels Litteraturpris i 2009. Det som derimot utga en forskjell mellom de to lærerne, var at Weibel har gitt oss informasjon som ikke stemmer overens med biografien hennes og det vi lærte her i Kiel.

De siste timene vi hadde, var ”Schriftliche Übungen”. Vi fikk først en grammatikktest som vi måtte gjøre, deretter fikk vi et ark der vi skulle skrive maksimum to sider om hva vi har gjort så langt i livet, et slags levnetsløp. Inni der skulle vi skrive ned en løgn, og så flink som jeg er til å lyve, fant jeg opp at jeg hadde sett en bjørn på Hamar for første gang i mitt liv i juleferien som var. De andre fant selvfølgelig dette ut med en gang, men best var kommentaren fra Elke: ”Glemte du å ljuge, eller?” Ettersom levnetsløpet skulle være skrevet kronologisk, kom jo dette med bjørnen selvsagt til slutt – og ja, det var vanskelig for meg å kunne ha putta den inn noe anna sted.

Maria, Elke og jeg dro så ned til byen og kikka litt rundt i butikker før vi skulle møte foran Nikolaikirka for en omvisning. Vi var i kirka en tur (der de holdt på å male hvitt rundt omkring), i det gamle rådhuset (der vi tok en kjempemorsom heis som det ikke var noe sperrer på, og som heller aldri stoppa), ved Kiel-bryggeriet og ellers rundt omkring der det var noe å fortelle.

Elke og Maria:

Det gamle rådhuset:

Nikolaikirka:

Film om heiskjøringa:

Etter rundturen fant jeg en ”Kik”-butikk, og kjøpte to kule olabukser, to topper og ei bok. Senere på kvelden spiste vi middag på ”Goodies”, og så flink til å lese kart som jeg var fra dagen før, trodde jeg ikke at det skulle ta noe mer enn 20 minutter å gå til restauranten. Derfor surra jeg litt ekstra rundt i byen for å få tida til å gå fortere før jeg begynte på utforskelsesturen. Jeg gikk og gikk og gikk og gikk, og etter å ha sett på karta rundt på bussholdeplassen, og gang på gang fått konstatert at jeg var på riktig vei, fant jeg plassen etter en halv times gange. De andre var heller ikke så punktlige, så det var ikke noen stor krise. Pizza Salami med hvitvin og Leitungswasser.

Maria, Elke, meg og Solveig:

I dag måtte jeg også stå opp til første time, selv om jeg ikke har sovet mer enn seks timer i natt. Jeg kom meg på skolen til riktig tid, og det var intervjuforberedelser som sto først på timeplanen. Vi forberedte noen spørsmål til en person (i mitt, Hannas og Aagoths tilfelle en lærer) som vi skal stille på tirsdag, og deretter skrive en slags stil ut av det og levere inn.

Et av klasserommene våre:

De to neste timene gikk ut på å snakke mest mulig riktig, det vil si: Fonetikk! Vi måtte en etter en si et ord etter læreren, og hver gang det var feil, måtte vi finne ut hva han ikke likte ved det, og hva og hvordan vi skulle gjøre munnen så det kom riktig variant av vokalen eller ordet ut. Det var slettes ikke så enkelt å lære seg alle vokalene på to timer, og at vokalene i "bitte" skal være identiske, er vel ikke akkurat så lett å få til! Jeg sleit iallfall med i- og e-lydene, og etter maten i dag fikk jeg også øvd litt med Marco (faren min her nede).

Fonetikklæreren med en forklaringsmodell:

Til "Mittagessen" (i Norge: Lunsj), spiste jeg for første gang "Currywurst mit Pommes" med litt "Kräuterspätzle" som "Beilage". Det var ganske godt, men alt for mye mat å klare å kunne spise opp alt av. Det kosta til sammen ca. 25 NOK for en halv meter med pølse, pommes frites og en bolle med Spätzle - det er utrolig hvor mye Norge suger av penger når det gjelder mat!

I kantina:

På veien hjem tok jeg noen vårbilder av gåsunger og andre sommerlige ting, og jeg nøt at sola var oppe hele dagen. Vindstille, fuglesang, grønt gress, blå himmel og ei god og varm sol. Til og med leiresumpa jeg går igjennom ut fra "borettslaget" var ganske tørr!

Gåsunger:

Vel hjemme fikk jeg gjort litt grammatikkoppgaver før jeg sovna og sov i nesten tre timer før middag. Jeg merka at jeg ikke hadde sovet så lenge i natt. Etter noen herlige pannekaker, fikk jeg litt hjelp av Sabine, Marco og Jesse med oppgavene (sette inn preposisjoner og artikler riktig), og noen av dem sa til og med de var vanskelige å forstå hvorfor de skulle være som de skulle. Kvelden blei brukt til å pakke, og i morra bærer det av gårde til Berlin.

Huset jeg bor i: