Vennskap på godt og vondt

Barndommen former deg til den du er i dag. Den kommer igjen for å minne deg på hvor langt du kan gå, hva du kan takle og hva du skal gjøre for ikke å gjøre deg for sårbar.

Husker du den gangen du fikk venner som brydde seg om deg - som du iallfall trodde? Den gangen dere gjorde ting sammen som gjorde deg glad. Alltid var det noen å le med eller finne på sprøe ting sammen med, men var det akkurat dette vennskapet som skulle vise deg livet sånn det er i dag - i den virkeligheten vi lever i? Hvordan skal du kunne vite hva du kan gjøre og hvem du kan snakke med uten at dette skal henge over deg i evig tid?

Da du var barn og ikke trengte de mest fortrolige samtalene med vennene dine, var det heller ikke et så stort problem at de kom til overflaten. At vedkommende som tilfeldigvis kom til å si det, beklaget så mye og smilte med dådyrøyne like etterpå, var det heller ikke så lett å refusere. Dere lekte videre og glemte det hele. Det er verre nå. Du lærte allerede da at det ikke var lett å stole på "venner". Det de sa de ikke skulle eller skulle gjøre, var ikke alltid stemte.

Fundamentet til vennskap og andre forhold bygger på erfaringer du har gjort hele livet. Ettersom tida går, blir du mer klar over hva det innebærer å kunne stole på mennesker og være fortrolig med dem. Hvilke typer mennesker det er lett å være sammen med bare for å ha det gøy eller gå ut med, og hvilke du kan sitte og prate med uten å få den pinlige pausen med stillhet - der du skulle ønske du hadde hatt noe fornuftig eller morsomt å si som den andre personen hadde beundra deg for. Det finnes også relasjoner som kun bygger på dette med å være i aktivitet og dra på fester, men hvordan skal disse opplevelsene kunne gi deg noe seinere i livet? Det er ikke så lett å sette seg ned og tenke over hvilke berikelser disse sammenkomstene har gitt deg, men hva med å begynne å tenke over hva du foretar deg? Hva og hvem du virkelig setter pris på, og ikke minst hvem du kan gjøre de tåpeligste ting med uten å føle deg ille til mote. Det å gå hjem fra en venn uten å måtte tenke på om du var morsom nok eller så bra nok ut, er vel en bekreftelse i seg selv.

Når du blir såret i dag, er det vanskeligere å tilgi. Det er bare sånn. Selv om du feier det hele bort med en håndbevegelse, er det ikke glemt. Du kommer til å ha en hake ved denne personen. En hake som viser til noe negativt som denne personen har foretatt seg. Selv om det skulle vise seg at denne personen har endra seg og attpåtil er å stole på igjen, er det fortsatt ikke full fortrolighet som har heist flagget.

De resterende folka som du aldri har tvilt på et øyeblikk og som tar deg for den du er, ikke den du utgir deg for å være, er de ekte vennene som beriker livet ditt. Selv om det skal gå lange perioder mellom hver gang dere sees, er det akkurat som om dere aldri har vært borte fra hverandre.

Tenk på dine forhold til menneskene rundt deg og ta deg tid til å takke de som har vist deg virkelighetens verden, enten det er de negative eller positive opplevelsene du har fått erfare. Det betyr bare at du har fått mer visdom til å takle livet videre.