Sykkelblåsbortdagen

Sol, blå himmel og to varmegrader - kan det bli en finere vårstemning enn det? Da jeg skulle på skolen i dag, kunne jeg ikke skjønne hvorfor øra mine nesten frøys til is. Det er et merkelig fenomen dette her med vinden. Den kan komme og gå, være behagelig eller rett og slett en plage. Sistnevnte fikk iallfall jeg erfare i dag.

Jeg våkna til denne himmelen fra takvinduet:

Ikke bare fikk jeg motvind på vei til skolen, men jommen meg kom den på vei hjem igjen også. Jeg tråkka på for fullt bortover veien (dette er på ingen måte noen bakke - verken oppover eller nedover), men da vinden begynte å danse med meg, måtte jeg senke farta litt. Den ville nemlig ha meg til å danse tango med litt av en brå vending i siste trinn. Jeg likte dette svært dårlig, men den fortsatte å komme sterkt på den ene sida av sykkelen, for så å ombestemme seg, la meg falle et sekund mot den sida jeg har måttet lene meg til for ikke å bli blåst over ende den andre veien, og dette med vekslende vind fra begge sider gjentar seg da halve veien til skolen.

Vårutsikten fra stua:

Bedre blir det ikke ved at jeg i den lange nedoverbakken fra skolen faktisk må tråkke for livet for faktisk å komme meg NED. Motvinden var så sterk at folk som var på vei ned der måtte bøye seg framover for ikke å falle på ryggen.

Alt dette på en liten strekning til og fra skolen på sykkel. Jeg tok fram sykkelen på søndag, og jeg testkjørte til skolen i går med litt forsinkelsestid på grunn av snø og is inkludert. Da det gikk greit, fikk jeg i dag testa meg på vindforholdene. Nå er det vel bare heten jeg har igjen å teste ut - når den en gang kommer.

Nå er det bare å bli ferdig med en obligatorisk oppgave jeg må levere innen klokka 23.59 i kveld/natt der jeg skal oversette en tekst fra tysk til norsk og deretter en kortere tekst fra norsk til tysk.