Regnvær og mumitrollet

Noen har virkelig ikke hjernen med seg når de skal tenke. Jeg trodde det var den viktigste faktoren som skulle ha spilt inn, men den gang ei. De tenker først kun på det ene de skal tenke på for å få utført en handling, men så ender tankerekka i noe helt anna. De har det vi kaller for en automatisert bevegelse. De utfører det de tenkte på i begynnelsen, men tenker på det de endte opp med. Det er forsåvidt greit, men når skal man være litt ekstra varsom med å bare utføre handlinger uten å ha hodet med seg i det hele tatt?

Det ene svaret mitt er: Når man kjører bil. Jeg tror vi alle har latt tankene fly på motorveien, seinere kjørt forbi andre og så blinka seg inn igjen. Så våkner man plutselig fra dagdrømminga og innser hvor morsomt det var (og egentlig ganske skremmende). Det at man faktisk kan gjøre sånne ting uten at man har tankene på samme plass, er helt utrolig.

Jeg tror automatiserte bevegelser er en av grunnene til at mange kvinner kan gjøre flere ting på en gang. I tillegg til å gjøre noe samtidig som de tenker på en eller to andre ting, prater de også om en tredje. Det kaller jeg å ha system! Eller er det egentlig noe system? Det kan jo være genstyrt, men hvis det er tilfellet, har ikke forskerne kommet så langt - ennå. Jeg er utrolig fasinert over småbarnsmødre som klarer å holde livet i sjakk; jobb, barn, matlaging, trening og forhåpentligvis litt kvalitetstid med kjæresten før det er senga med nok en ny og stressende dag i vente. Er jeg imponert? JA!

Tilbake til bilkjøringa: I dag tidlig var jeg på vei til universitetet. Jeg dro hjemmefra 20 minutter før enn vanlig for å kunne sykle så sakte at sølevannet fra bakhjulet ikke kunne kravle seg oppover ryggen min. Alt gikk pent og fredelig for seg inntil det kom en lastebil på veien. Det var både et autovern og en hekk mellom veien og gang/sykkelveien, altså ca. to meter mellom de to kjøretøyene (ja, sykkel er vel også et kjøretøy?). Allikevel klarte denne lastebilen å lage en så stor bølge fra vanndammen på veien at den kom over hekken og traff blink. Ja, kliss klass fra topp til tå - vel, strengt tatt ikke, for jeg hadde en regnjakke og støvler - men jeg måtte sitte med våt bukse en hel dag på skolebenken. Hvor deilig er ikke det?

Huff, for en dag. Det eneste som var på min side i dag, var analysen av Dürrenmatts "Der Besuch der alten Dame". I går leste jeg 150 sider i denne tragediske komedien, og i dag var det tid for diskusjon. Jeg tror nemlig dette har vært den eneste dagen der Herr Weibel ikke har sagt "Nei, men det er nok ikke/ser ikke ut til å være osv.". Han er nemlig veldig kresen på hva slags presisjon svarene skal ha, men i dag klarte jeg det altså brukbart. Sabine har forresten dratt på "bad-taste-party" nå, og ser skikkelig fargerik ut.

Sabine på vei ut:



Jeg hadde egentlig tenkt meg på trening i dag, men etter en så våt opplevelse fra sist gang jeg satte meg på sykkelen for å dra et sted, risikerte jeg ikke livet for andre gang på samme dag. Jeg dro heller i butikken for å handle inn til min første ordentelige wok-middag her i Kristiansand. På søndag skal Sabine, Lisi og jeg ha nok en søndagsmiddag med dessert, og jeg har ansvaret for middagen; kjøttkaker i brun saus med poteter og surkål. De ville ha norsk mat, og jeg kan fastslå at det er en av rettene jeg ser på som norsk (selv om det kanskje er litt svensk?). Iallfall gleder jeg meg til desserten (som er hemmelig for min del). Nå blir det trolig en film etter å ha spilt litt på mitt nye "Mumitrollet og den store høstfesten"-spillet. Det var nemlig 30 kr.-tilbud på noen spill hos Rema 1000, og da slo jeg til. Etter at jeg fikk laptop for noen år sida, fant jeg ut at ingen av spilla mine fungerer med Windows Vista, så da var det bare å gå til innkjøp av noen nye. Det står 3+ på coveret, så jeg tror nok at jeg skal klare å komme meg igjennom, men ønsk meg lykke til for sikkerhets skyld.

Mitt nye spill: