Kerstin på jakt etter familien sin i Kragerø

Kerstin fra Østerrike hadde et stort mål med å dra til Norge; bestemora hennes kom nemlig fra et sted i nærheten av Tangen (Kragerø), men fikk ikke fortalt familien til Kerstin noe særlig om Norge før hun døde. Dermed ville Kerstin finne ut av det selv. Hun fikk tak i et nummer som skulle tilhøre noen som visste en del om bestemora hennes, men da hun fant ut at de verken kunne engelsk eller tysk, var det et ganske smiskende ansikt som kikka inn døra etter et desperat ring. Like etter var vi i gang med å planlegge turen. Jeg skulle være oversetter, og var den som ringte for å avtale tid og sted (det ble torsdag 16. september). Det er egentlig en ganske merkelig opplevelse å være tolk for noen. Man får liksom med seg alt som blir sagt i tillegg til at man må gjøre seg forstått på begge språk godt nok til at begge parter kan skjønne hva den andre mener. Det var iallfall en lærerik opplevelse, men huff, så sliten i hodet har jeg ikke vært på lenge. Det er mer anstrengende enn jeg noen gang hadde trodd. Man må jo være stilt inn på to kanaler samtidig i tillegg til å huske de lange monologene til hver av dem. Det var iallfall sånn det hørtes ut for meg. Her prater den ene etter den andre ut i løse lufta, venter en god stund til jeg har fått oversatt, hørt innspillet til den andre, igjen få oversatt det, og endelig da kan hver av dem bli klok på situasjonen. Det hadde seg nemlig sånn at bestemora fikk barn med en fra Østerrike under krigen, og dermed var hennes skjebne bestemt. Hun dro dit rett etterpå for å gifte seg. Det Kerstin og familien hadde fått vite, fant vi fort ut var løgn. Det var så mange familiemedlemmer å holde styr på, men etter en lang familietrehistorie vanka det koldtbord på kjøkkenet.

Her sitter vi til bords:

Vi blei så tatt med til stedet der bestemora vokste opp (huset var dessverre revet), til den gamle skolen der mange i familien hadde gått eller jobba, og til slutt til kirkegården der vi fikk se hvor noen i familien hennes lå. Så blei vi kjørt til bussholdeplassen og tok den lange bussturen nok en gang.

Det er gøy på bussen: