Nyttårsaften med Øytun 09/10 i Oppdal

Julemarkedet var en veldig koselig overgang i Oslo før det var på'an igjen med farting for min del. Denne gangen skulle jeg til Oppdal på reunion/nyttårsfeiring med Øytunkullet 09/10. Det hele starta med at jeg dro til Ane etter å ha kommet hjem med en nybytta bok og noen andre kjøkkenartikler. Ingrid hadde allerede ankomet, men ettersom hun hadde måttet stå opp i firetida på morran, hadde hun lagt seg for å ta igjen litt av det tapte. Jeg og Ane tok deretter med oss Tara for å hente Ingrid på busstasjonen. Som jeg har savna å gå på tur med hund. Vi hoppa og spratt oppover bakken mot Aker Sykehus, og det var virkelig herlig da Tara bestemte seg for at hun ikke skulle holdes av meg lenger - hun tok båndet i munnen og nekta å innse at jeg faktisk holdt i den andre enden. Ja, der gikk vi - Tara holdt i seg selv med den ene enden og jeg holdt så å si i munnen hennes med den andre enden.

Tara:

Vi lagde en herlig og øytunrelatertdiskuterbar Bali kyllinggryte med tilbehør, og kvelden gikk med til å spille spill, prate og begrave hverandre i puter, dyner og madrasser. Vi tok også fram godteskålene mens vi så "P.S. I love you".

Ane og Ingrid x2:

Meg og Ingrid med godis:

Begraving av Ingrid:

Etter litt søvn fikk vi i oss litt frokost før det bar av sted igjen. Jeg fant ut at den ene ullsokken min hadde et hull i seg, så i stedet for å kaste den, kom Tara som en reddende engel inn i kjellerstua på besøk - og ut igjen med en suvenir. Den blei visst veldig populær, og nåde den som prøvde å "leke" med den - dette var Taras domene.  

Tara med sokken:

En nydelig engel som står i vinduskarmen deres:

Vi kom oss til T-banestasjonen og deretter til Oslo S, der vi traff noen andre Øytunfolk som enten skulle av gårde fra Oslo eller var i gang med å vente på neste tog. Det var noen greie fem timer med så godt selskap, og vi fikk også prata med noen andre Øytunfolk som satt spredt på toget.

Ingrid, Ane og Ingrid på Oslo S:

Ingrid på toget:

Ettersom vi var så mange som kom med samme tog, tok vi maxitaxi sammen til IMI-stølen. Det blei ganske billig, og selve oppholdet på stølen var også ganske billig (fordi de blir sponsa, og ellers bare prøver å gå i null). Jeg er glad for at vi kom så tidlig som vi gjorde, for det å ha hele kvelden der den første dagen føles faktisk ut som en hel ekstra dag. Vi spilte kort (Johanne sitt Phase 10-kortspill, som er noe liknende Michigan Running) og småpjatta den første kvelden før vi la oss - Kristine, Ingrid, Ane og meg på rom nr. 13 (Byneset).

Ane og Hanne i aksjon:

Med kakao og niste tok vi skibussen opp til Vangslia og sto på nedoverski i delvis fint vær. Sigbjørn leda an i skogen, og da jeg ikke klarte å ta dem igjen foran meg (snowblades er faktisk veldig vanskelig å holde på toppen av snøen når det er veldig mye løssnø), kjørte jeg like greit ned en skogsløype der det var halve half piper, bekker som man måtte hoppe over, og en fancy trebro uten snø på. Det var en minneverdig opplevelse å prøve å komme helskinna ut av den løypa, for det var i bunn og grunn bare å følge svingene. Hvis jeg skulle ha prøvd å bremse litt, tror jeg nok at skia hadde smelt inn i trærne.

Vel nede fant jeg til slutt igjen folka jeg sto med. De hadde selvfølgelig begynt å bli bekymra for at jeg ikke hadde kommet ut av skogen ennå, men heldigvis blei det en "happy ending" da de så meg ute av skogen lenger nede i bakken. Etter noen turer nedover der fant jeg en grei nok teknikk, men jeg trøster meg med at det ikke bare var jeg som falt mellom trærne - salto mortale med dobbel skru over et tre med en stav i elva, og også et nedhopp fra en half pipe med landing på hode og nakke (svevet var altså fra toppen av half pipen til landinga omtrent midt i buen) er vel å nevne.

Ingrid, Ane og meg i heisen:

Ingrid:

Gutta under lunsjen:

Varmtvannet var selvfølgelig brukt opp innen vi hadde kommet oss hjem, så da blei det bokstavelig talt en iskald dusj. Nok en kveld med hyggeprat og spill.

Så kom dagen da vi skulle spille curling, og det var ikke akkurat mange av oss som hadde prøvd det før. Derfor blei det noen knall og fall, men for min del kun en spjela olabukse. Den tålte tydeligvis ikke spagattaktene i avsparket (i tillegg til å ha en ullbukse under). Jeg synes selv at laget mitt var særdeles godt, og vi hadde til og med inne tre poeng i løpet av en omgang (før de blei dolka ut), så jeg skjønner ikke hvordan vi klarte å tape hver bidige kamp. Det var iallfall en morsom opplevelse.

Meg og steinen:

Foran skyttebana:

Nåttårsaftenmiddagen var en treretters med kaker, kaffe og frukt på kvelden. Noen hadde forskjellige innslag av underholdning også, og mannskoret sang noen fine sanger for oss. Det var ikke så enkelt å se på rakettene ved midnatt på grunn av snøstormen, men da vi fikk vinden rett i ryggen hadde vi iallfall en retning å se i (selv om det meste skjedde bak ryggen på oss - også bokstavelig talt). På vei inn igjen kasta jeg og Ane nyttårsrullene nedover veien, og svimle og susete kom vi oss inn i tryggheten igjen.

Meg, Ane og Ingrid under middagen:

Øytun mannskor:

Zumobryterne:

Jeg prøvde å være med på et kortspill da vi kom inn igjen, men jeg skjønte verken poenget eller reglene ved det, så det blei ganske mange "straffekort" på meg etter hvert. Greia var at man ikke fikk vite noen regler på forhånd, men finne ut av disse underveis. Det gikk vel litt bedre etter hvert, men jeg skulle gjerne hatt noen timer til å få inn de forskjellige "lovlige" trekka før jeg hadde spilt ordentlig selv.

Før vi tok toget hjem igjen, var jeg, Ane og Ingrid x2 ute og aka med noen morsomme akemadrasser som tilhørte barnehagen ved siden av. Det er utrolig hvor fort vi fikk dem til å gå etter å ha blitt kjent med dem, og det gikk enda fortere og mer rundt med to på en.

Ane og meg i full fart:

Rett i vegkanten:

Meg og Ingrid uten så mye snø på:

 :

IMI-stølen: