Julemarked og fattigdom

En god natts søvn i sin egen seng var alt som skulle til for å være på topp igjen etter Hamarturen. Etter en god frokost, tok vi banen ned i byen for å bytte noen julegaver - jeg hadde nemlig vært så heldig å få tre boksåpnere og ei bok jeg hadde fra før (Saras nøkkel - anbefales på det sterkeste!). Deretter tok vi turen ned til Rådhusplassen for å få med oss julemarkedet. Det var to store lavvoer som befandt seg i midten av markedet, og jeg fikk virkelig kjenne hvor mye jeg savner Alta. Alle reinskinna, skallene, den fine pesken og en nydelig komse var bare noen av tinga som brakte meg tilbake til sameland.

Jeg kan ikke huske å ha vært der før, så jeg blei litt overraska over hvor stort det var. Det var utrolig mange forskjellige stander hvor man kunne kjøpe alle slags juleting. Leker, mat (f.eks. en elgburger eller reinsdyrpølse) og pynt var det også mye av, og det jeg blei mest imponert av, var noen håndlagde hårklemmer fra Afrika. De har en unik metode å bli klipsa på, og hver og en av dem har sitt spesielle design. De er laga av forskjellige stammer i Afrika, og de er også fair trade-merka. Her er linken til nettshopen: http://www.africanbutterfly.co.uk/index.php

Åssen klemma sitter i håret:

Jeg blir så glad når jeg hører ordet "fair trade" (orda, for å være pirkete), for da veit jeg at pengene faktisk strekker fram til de som har sittet og lagd disse kunstverka. Det er alt for mye korrupsjon (sikkert når det gjelder "klarerte" tilfeller også) når det gjelder handel med fattige og desperate mennesker, og jeg synes virkelig synd på de som jobber livet av seg bare for å få mat på bordet. De kan heller ikke "søke" på andre jobber, for hva hvis de ikke får jobb noen andre steder? Da står de der uten penger og mat, og det er bare en vei det kan gå. Hva gjør de desperate familiene da?

Det var en dokumentar på nrk for en stund sida der britiske fråtsere dro til Afrika for å finne ut hvor smykkene deres kom fra. De var med å hjelpe til i arbeidet i to dager, men fant fort ut av at de ikke kunne ha fortsatt å bære kurver av jord og leire hver bidige dag i solsteika. Noen mødre der bar i tillegg barnet sitt i et sjal på ryggen. Britene fikk ikke så mye ut av de to dagene de var der, men en liten gullklump blei det - som så skulle gi lønning til et titalls mennesker med familier. Det at hver og en av dem kan overleve på så lite lønn er helt utrolig, og særlig han som vi fikk besøke hjemme. Han forsørga ca. 10 personer med lønna si, og han var den eneste som hadde arbeid. Han var, med andre ord, velstående i det lille samfunnet der, men hvor er han egentlig i verdenssammenheng?