Thanksgiving, fotball, jul og avslutning

Stammtisch falt nok en gang på en mandag, og også denne gangen var det på "Egon". Det kom en del flere folk denne gangen, og vi fant også et bord i kjelleren der alle kune sitte samla. Julemusikken, pynten og den varme kakaoen med krem fikk meg virkelig i julestemning. På kvelden var jeg så heldig å bli kjørt hjem av Trond Arne, og jeg var veldig glad for å slippe å gå en halv time i kulda.

Folka på Egon:

Thanksgiving dinner! Ja, torsdagen var det thanksgiving, men vi gjorde en liten tvist på det hele ved at vi lagde internasjonal mat i tillegg for å få nok mat til alle (ikke at det ble det, men..). Alle som kom, tok med seg litt mat, og til sammen blei det en slags internasjonal middagsfest.

Her er vi på kjøkkenet vårt og lager i stand mat:

Eksamen! Fredag 26. november var grammatikkens dag, og jeg gjorde så godt jeg kunne - forhåpentligvis godt nok. Etter endt pining på skolebenken, var det fotballkamp som sto for tur (NORSEC/de internasjonale studentene mot lærerne) (5-6). Det blei ekstraomgang med golden goal, og lærerne tok dem uheldigvis på slutten. Jeg så også håndballkampen mellom Island og Norge mens jeg trente på ettermiddagen, og det blei hele 35-14 til Norge! Jippi!

På startstreken i Spicheren:

Lørdag var det duka for nok et party, men denne gangen litt tristere enn vanlig - det var "White T-shirt party" der vi skulle skrive hilsner til og på hverandre utover kvelden. Jeg fikk en ganske fargerik T-skjorte etterhvert, og mange tanker gikk igjennom hodet mitt da jeg kom hjem og fikk lest gjennom dem. Det er ikke lenge til de skal dra nå, og det er vel ikke letere for dem - de har jo vært sammen både på skolen og etterpå i et halvt år nå. Jeg håper iallfall å få besøkt noen av dem framover.

Vorspiel hos Sophia:

Alle skriver på alle:

Vi som bor på Roligheden:

Søndag nok en gang og - tro det eller ei - kirkebesøk! Det var Hanna som ville på høymesse i domkirka ettersom det var første søndag i advent, så blei det julesanger, dåp, nattverd og kirkekaffe i ei iskald kirke. De skal visstnok få fjernvarme dit på nyåret, så jeg håper det blir litt varmere enn det de to ovnene i midtgangen fikk til.

Jeg blei med på søndagsutflukt til Odderøya for å spise vafler og drikke kaffe, og etterpå var det julegranstenning på Øvre torv etterfulgt av barnekoret som sang jula inn.

På vei til Odderøya:

På kaféen der:

Julegrantenning:

Flink solist på sangene:

Siste dagen i november blei tilbragt på UiA sammen med alle de internasjonale studentene. Dette var siste gangen de noen gang var samla alle sammen, så beskjeder om utflytting, vitnemålutdeling fra norskkurset og andre avsluttende beskjeder blei gitt. Vi fikk grøt og rød saft til middag, og etterpå var det siste "International Pub" med Tyskland, Nederland og Pakistan som presenterte. Jeg har laga ei minnebok også som folka driver og skriver i nå - så har jeg iallfall et lite personlig minne i tillegg til det vi allerede har vært med på i plenum.

Foran UiA i julestemning:

Kersin og jeg som venter på grøt:

På "Østsia" / International Pub:

Party, tannlege og julemesse

Vel hjemme igjen fra Alta, dro jeg på "Deutsch in Kristiansand"-Stammtisch på Egon. Ettersom det var mandag, var det også pizzabuffét hele dagen for 99 kr. Jeg kan vel røpe at jeg blei mildt sagt stappmett - men godt var det!

Den ene enden av bordet:

Det var "International Pub" på tirsdagen, og ettersom de tekniske problemene tok nesten en time å fikse, var det godt å ha noen ting å holde på med.

Meg og Kerstin som bonde og araber:

Krissi med hijab:

Etter skolen på onsdag, var jeg og Elke hos Maria for å se "Momo" av Michael Ende. Vi måtte se den hjemme ettersom vi ville ha repetisjon av bøkene istedenfor å se den under forelesningene. Den var nokså lik boka, men i boka får jeg det for meg at det er utrolig mange flere folk det dreier seg om, og at avstandene er mye større mellom hvert sted. Det blir liksom noe annerledes ved at amfiteateret ligger så sentralt på settet i forhold til alt anna. I samma slengen lagde vi facebook-profil til Elke (som vi har mast om x antall ganger).

Elke og Maria:

Jeg har alltid fri på torsdager, så det passa bra at jeg skulle på intervju nettopp denne dagen. Det er sesonglederjobben i Dyreparken det er snakk om, og etter besøket hos løvene på bursdagen min, har jeg ikke akkurat fått mindte lyst til å jobbe der. Det var litt nervepirrende å ikke vite hva hun skulle spørre meg om, men da alt kom til alt, vil jeg tro det var et greit bilde hun fikk av meg.

Da jeg var ferdig der, var det neste oppdrag som sto i kø - photoshoot for UiA. Rådgiveren har jo intervjua meg fra før, så nå var det bildet som skulle tas. Jeg blei knipsa i ett i 20 min., og så gikk vi til et annet "location" for å fortsette der. Det blei noen morsomme go fine bilder, men mot slutten var det bare et falskt smil som klarte å lure seg fram. Fotografen bekrefta iallfall at han hadde fått det han trengte, så jeg er fornøyd med det.

Ettermiddagen brukte jeg sammen med Hanna og Kerstin i henholdsvis klatring og svømming - kos.

Meg i veggen:

Fredag: Opposite Partyyyyyy! Jo, det er når man kler seg ut som det motsatte kjønn og drar på fest! Med pappas skjorte, sammenbretta hår under en caps og baggie bukse, var jeg klar for å yo'e meg inn på dansegulvet.

Sophia, meg, Nikki og Lisi:

Lørdagen måtte jeg begi meg ut på en lang dagsmarsj. Jeg hadde nemlig klart å spise en banan som forårsaka at limet bak på ei tann løsna, og reguleringsstrengen stakk meg i tunga hver gang jeg bevegde på den. Først gikk jeg til byen og fant fram til adressa jeg hadde funnet på nettet til tannlegevakta, men etter å ha ringt dit for å spørre litt mer, sa de at den var flytta til sykehuset, så da var det bare å gå videre. Etter fire timer med venting og noe søvn, var det endelig min tur (som tok ca. to min.). Jeg var nummer ni i rekka, så jeg skjønner virkelig ikke åssen de klarte å bruke så utrolig lang tid på hver eneste pasient før meg. Lykkelig hjemme igjen på kvelden, fikk jeg iallfall laga meg en ordentlig frokost.

Roligheden på vintern:

Bare det er litt snø, er vi snare med å bruke den:

Au i munnen:

Kirkedag! Hva er vel mer passende på en søndag enn å gå i kirka? Etter spørsmål fra Sabine og Lisi om å være med i kirka, ville jeg ikke si "nei". Skulle de i kirka, så skulle jeg også. De skulle nemlig finne ut om det var noen forskjeller fra kirka hjemme hos dem og her (de hadde visst lært noe om det i timene, og det må jo erfares også).

Sophia, Adriana og meg på kirkekaffe:

Det var julemesse i "Botanisk Hage", og vi fikk oppleve åssen de levde i hovedbygningen med skuespillerne som var til stede der. Jeg dansa til og med vals med mannen på bildet under. Det var også hundekjøring der (sto det i avisa), men jeg blei ganske skuffa da jeg så hva det egentlig var; jakthunder med en slags tralle bak der ungene kunne sitte. Jaja, jeg er iallfall glad for å vite hva ekte hundekjøring er.

Valsdanserne:

Sabine og jeg tok oss en tur til den nye lekeplassen utafor vinduene våre før vi gikk inn. Det er massevis av dekk, stolper og tau som man kan leke i  - selvfølgelig måtte det prøves ut!

Meg i apestativet:

Vel hjemme lagde vi norsk taco:

Alta og Øytun

Klokka nærer seg 01.00 den 11. november, og tre overtrøtte sjeler er på vei til togstasjonen i Kristiansand. Etter å ha snakka litt med noen fra universitetet som skulle på en spontan billigtur til Estland, tusler vi inn på toget for å nyte en god natts søvn.

For mitt vedkommende var det ikke så veldig behagelig å prøve å få plass på det smale togsetet. I tillegg våkna jeg hver gang toget gjorde noen uventede byks. Det er nemlig ikke så lett å sove komfortabelt med en vinduskarm som hodepute.

Lisi, Sabine og meg på togstasjonen i Kristiansand:

Vi kom oss greit av toget i Oslo og rett inn på et nytt tog for å komme oss til Gardermoen. Etter litt venting i sikkerhetskontrollen, var vi klare til avgang. Vi var nemlig de siste som fikk komme igjennom denne sikkerhetskontrollstasjonen i den ene enden, og de stengte den like etter vi var kommet igjennom. Det vil si - nesten alle. Det hadde seg nemlig sånn at Sabines sko hadde for mye metall i seg, og måtte dermed bli tatt av for en ekstra sjekk. Sabine, som ikke skjønte et kvekk av det de norske folka sa, jatta med og fikk gå uforstyrra gjennom denne gangen. Skoa var det verre med. "De folka tok dem med fordi det var for mye metall i dem", sa hun. Dermed blei det til at vi sto der og venta (det er bra vi hadde beregna god tid til innsjekking). Til slutt kom hun som hadde hatt denne stasjonen da vi gikk igjennom, bort og spurte om det var noe galt. Jeg gjenfortalte det Sabine hadde sagt, men da hun uforstående forsikra seg om at ingen hadde tatt med seg noen sko derfra, begynte vi å bli urolige. Enden på visa var at hun hadde glemt dem inne i sikkerhetsscanneren, og leende og letta gikk vi for å sette oss på "Sinnataggen" for å spise frokost.

 Sabine, Lisi, Andrea og Daniel:



Flyturen gikk uten videre problemer, og der fikk jeg faktisk sove i nesten to timer - herlig!

Vi landa trygt i Alta med "Norwegian":

Dagen på Øytun blei brukt til å snøregå i skogen med Johka og fjorårets valper (Lynvalpene, som jeg, Ane, Kristine og Hanne hadde ansvaret for i 09/10) før Heidi, Sara, Ane og Susanne kom utover på kvelden. Johka kjente meg igjen, ula og logra som besatt - så utrolig rørende! Hun huska alle kommandoene og "triksa", men jeg blei litt bekymra for henne den første dagen. Hun var så utrolig var, redd og usikker. I tillegg er hun blitt tynnere enn hun allerede var, men det positive er at muskelmassen har økt. Jeg veit ikke helt hvorfor hun har blitt så usikker og redd, men det gikk seg til som dagene gikk - da jeg skulle dra hjem, var hun gode, gamle og morsomme Johka igjen. Ettersom østerrikerne blei så slitne etter snøregåingsturen og ville hvile, fikk også besøkt Karen Marie og resten av familien den første kvelden - koselig å se dem igjen! De flytter forresten ned til Vennesla i januar, så da blir det nok flere besøk i vente.

Klare for tur foran huset til Harald:

Daniel med Sar på vei over vannet:

På kvelden fikk vi være med Ingvild (som jeg gik sammen med i fjor, nå stipp på hundekjøringslinja) å se på filmen fra HK-elevkvelden med dette kullets elever. Etter korn & melk fikk vi endelig lagt oss for å sove sammenhengende en hel natt - herlig.

Meg og Andrea på korn & melk:

Gamma bak Nalluvarre:

Første kveld i gamma:

Skal man først prøve å gå på folkehøgskole, er det på sin plass å få med seg alt som skjer. Dermed sto vi opp til frokost halv åtte, tok en tur i hundegården for å kose litt med hundene, og så gikk vi på tur gjennom skogen til Alta City. 

Alle sammen ved Gakori:

På vei til byen, gikk østerrikerne i forveien in til byen mens vi resterende tok en tur innom Sandra Marie og hunden hennes, Patchi. Hun går nå "Friluftsliv" på Høgskolen i Finnmark (også noe jeg har lyst til en gang).

Ane, Sandra Marie, Heidi og Susanne:

Da vi endelig kom til City, fant vi østerrikerne på en kafé. De hadde nettopp kommet til byen, og det bekrefta at vi "øytunere" går utrolig mye fortere enn dem. En tur inn til byen i fjor tok ca. en time, men jeg tror vi brukte over to timer med østerrikerne.

Jeg fikk endelig kjøpt meg noen katanker på "Håndverkhuset". I fjor lærte jeg nemlig hvordan man skal lage dem selv, men ettersom jeg aldri får tatt meg tid til å gjøre det, var det like greit å få kjøpt noen ferdigmekka til å ha inni skallene mine.

Inne på "Finnmarksløpet" sin avdeling på "Håndverkshuset":

Ingvild spurte oss ved frokostbordet i dag om en av oss kunne være med å spille fotball på stippelaget under turneringa på kvelden fordi Anne var sjuk, så det blei til at jeg skulle være med som "stipp" på damelaget. Utover ettermiddagen kunne ikke Maren være med på en kamp, så da steppa Ane inn for henne. Det blei ikke akkurat et stippelag, men "fjorårets elever" sto godt på. Ikke så lenge etter den sist spilte kampen før sluttspillet (ja, vi kom faktisk dit), fortalte Ingvild at hun var alt for dårlig til å kunne være med på resten av turneringa, så vi måtte isåfall finne en erstatter for henne. Heidi sa ja til å steppe inn, men etter å ha hørt når neste kamp skulle være (23.45), bestemte vi oss for å trekke oss og heller sette oss rundt bålet med kakao og marshmallows (med noen interessante leker etterpå). Det blir jo heller ikke det samma å skulle ha spilt som "damestippene" da vi ikke hadde en eneste stipp med.

Med meg i mål:

Bålkos:

Meg og den perfekt grilla marshmallowen:

Bålkakao:

Lørdag formiddag var vi på nok en snøregåingstur før vi var med ned på Flatmoen for å se på Karen Marie ri Shania, men østerrikerne syntes det var for kaldt til å stå å se på (selv med lånt heldress utapå i -4 grader), så de tok seg en tur til Altaelva mens vi blei ferdige med å ordne med Shania.

Karen Marie på Shania (Mimmi leier):

Vi kom oss opp til lørdagsgrøten (å, som jeg har savna den) klokka to, og det passa perfekt inn med de østerriske måltidene. De spiser nemlig en varm lunsj (som de kaller middag), og til middag spiser de bare noe kaldt (også utover kvelden).

Ut måtte vi også etter maten, og da bar det av sted på rattkjelke bak Tuja, Kongo og Johka - hei hvor det suste av sted til tider.

Sara og Heidi "in action":

På kvelden skulle "Flyt" ha elevkveld, så da fikk vi se en del morsomme ting.

"Den som ler først har tapt":

Søndag morgen var det dags for å ta farvel med alle på Øytun og vende nesa sørover. Karen Marie skulle også bli med ned for å besøke besteforeldra i Søgne, så etter frokost blei alle kjørt ned til flyplassen av Magnar og Kirsti. Jeg fikk litt av en opplevelse med Karen Marie i nesten 12 timer, men bare av det positive. Det første var på flyet - ingen problemer med høyden eller noe anna. Hun fortalte meg hva de forskjellige dyra i ei dyrebok het mens vi fløy oppover, og hvem som spiser hvem (selv om hun ikke kunne lese). Etter å ha sett på "Langedrag" sammen med henne, veit jeg at hun kan mye om dyr , men at hun kan de fleste eksotiske dyr også, er utrolig - selv de forskjellige apetypene!

Lisi, meg og Karen Marie i flyet:

Da vi kom til Gardermoen, var det venting på timeplanen, og med en lekeplass utforma som et fly, var det ikke vanskelig å beskjeftige Karen Marie. På toget til Kristiansand så vi to filmer i tillegg til å lese noen bøker, og vel framme blei vi møtt av bestefaren hennes. Han kjørte også "Roligheden"-gjengen hjem.

Karen Marie og det berømte Gardermoenflyet:

Snø, folkehøgskole og Ingrid

Nå er snøen kommet til Kristiansand og duene hopper rundt omkring utafor vinduet for å prøve å grave fram litt mat under snøen og løvet. Jeg trodde ikke jeg skulle merke så store abstinenser når det gjelder snø, men nå er jeg faktisk veldig klar for vinteren. Øytun-året har nok satt sine spor hos meg, så jeg er glad for å fortelle at om en time fra nå er jeg på vei til Alta igjen.

Utafor vinduet mitt:

Det blir godt å komme til skolen som har vært med på å forme livet mitt såpass mye på alle plan. Jeg vokste enormt på det året, og angrer ikke et sekund på å få ha vært så heldig å oppleve alt det medbragte. Betegnelsen "livets skole" er vel det mest dekkende begrepet for et folkehøgskoleår. Man kan virkelig fokusere på seg selv, det sosiale i livet, hvordan mennesker reagerer i forskjellige hendelser og hvor mye man skal ta innover seg for også selv å kunne ha det bra.

Jeg tror selvstendigheten blomstrer med det man erfarer. Man tar ansvar selv og finner egne løsninger på problemer man før ikke visste hvordan man skulle løse. Det å ta ting innover seg selv tror jeg også er noe at det viktigste jeg har lært. Etter jeg lærte folk å kjenne, var det vanskelig ikke å bry seg om alle sammen. Jeg tror derimot at det er viktig å ikke legge alle problemer og sorger på egne skuldre, for hvis man gjør dette seinere i livet, kommer depresjonen fortere enn du aner. Dette med å være tilgjengelig og hjelpsom når noen trenger det, er bedre enn å gå rundt og selv ta på seg den følelsen. Hvis det er noen som har det vanskelig eller sliter med noe - for all del hjelp til og prat ut om det, men når du to timer etter endt samtale fortsatt er i den samme stemninga, må du jobbe med deg selv. Du skal nemlig ikke la andre påvirke deg mot noe negativt hele tida. Det å være sterk og først og fremst vite hvor du selv står, vil alltid hjelpe for å kunne forstå, hjelpe andre og bearbeide problemer sammen med den som ikke har det så lett. Og når du har gjort ditt beste for å kunne være behjelpelig, må du også være fornøyd med deg selv og samtidig klare å ha det bra etterpå. Det er livet ditt du skal leve, ikke alle problemene til andre mennesker.

Ingrid, Elke og Åse i kantina:

Ingrid tok turen til Kristiansand for å gå på noen forelesninger de ikke har i Grimstad, så da blei det til at hun kom litt tidligere så vi fikk spist lunsj sammen. Elke og Åse (i klassa mi) satt også der, og praten gikk for det meste i praktisk pedagogikk i skolen (ettersom Elke og Ingrid skal bli lærere) - ganske interessant!

I dag fikk jeg også oversatt diktet mitt "Solstrålesmilet" til tysk (som Herr Weibel prata med meg i telefonen om i nesten en time utpå kvelden). Jeg fikk en del hjelp til hvordan jeg kunne skrive det bedre i tillegg til å rette opp noen skrivefeil.

Uwe og 90's party

Jeg sitter nå og skriver noen oppgaver til Uwe. Det har seg nemlig sånn at jeg er med på et prosjekt som heter "Language Exchange". Det går ut på at en nordmann blir satt sammen med en utvekslingsstudent for å utveksle språk. I mitt tilfelle (selvfølgelig!) er dette en tysker - men det er ikke en helt vanlig tysker jeg har med å gjøre. Han syntes nemlig norsklæreren på norskkurset (som de aller færreste går glipp av her) ikke var noen god lærer, så han slutta rett og slett etter to uker på kurs. Dermed kan han også minimalt; og vil nå ut av det blå lære norsk før han kommer hjem (som er om noen uker). Altså: Jeg har noen uker på meg i tillegg til min eksamensperiode til å lære Uwe norsk, og ettersom det ikke var så mange som ville være med når det gjaldt disse to tyskerne som ville lære, blei det meg og Hanna. Hanna har fått ei som har gått på norskkurs (og fullført), så det skal vel gå bra, men jeg er mer bekymra for Uwe. Nå holder vi på å lære personlige pronomen, tall, verbtider og ordstilling - skal dette gå bra så må vi nok sette mye inn på timeplanen hver gang.

I går var det nok en fest - denne gangen 90's party med "Bravo Hits" fra vår tenåringstid. For min del var vel det "Spice Girls", "Backstreet Boys", "Aqua", "N Sync" og noen fler, men ettersom jeg er en av de yngste her, var det i tillegg mange låter fra 80-tallet. Den sjøllaga drinken på sportsflaska passa også godt til mitt sportslige tenåringsantrekk; og håret var også noe for seg selv: Sikksakkmidtskill med små klyper.

Sabine og meg etter endt vorspiel:

Meg og Kerstin ferdigpynta:

Noen av folka i "gjengen" vår: