Snø, folkehøgskole og Ingrid

Nå er snøen kommet til Kristiansand og duene hopper rundt omkring utafor vinduet for å prøve å grave fram litt mat under snøen og løvet. Jeg trodde ikke jeg skulle merke så store abstinenser når det gjelder snø, men nå er jeg faktisk veldig klar for vinteren. Øytun-året har nok satt sine spor hos meg, så jeg er glad for å fortelle at om en time fra nå er jeg på vei til Alta igjen.

Utafor vinduet mitt:

Det blir godt å komme til skolen som har vært med på å forme livet mitt såpass mye på alle plan. Jeg vokste enormt på det året, og angrer ikke et sekund på å få ha vært så heldig å oppleve alt det medbragte. Betegnelsen "livets skole" er vel det mest dekkende begrepet for et folkehøgskoleår. Man kan virkelig fokusere på seg selv, det sosiale i livet, hvordan mennesker reagerer i forskjellige hendelser og hvor mye man skal ta innover seg for også selv å kunne ha det bra.

Jeg tror selvstendigheten blomstrer med det man erfarer. Man tar ansvar selv og finner egne løsninger på problemer man før ikke visste hvordan man skulle løse. Det å ta ting innover seg selv tror jeg også er noe at det viktigste jeg har lært. Etter jeg lærte folk å kjenne, var det vanskelig ikke å bry seg om alle sammen. Jeg tror derimot at det er viktig å ikke legge alle problemer og sorger på egne skuldre, for hvis man gjør dette seinere i livet, kommer depresjonen fortere enn du aner. Dette med å være tilgjengelig og hjelpsom når noen trenger det, er bedre enn å gå rundt og selv ta på seg den følelsen. Hvis det er noen som har det vanskelig eller sliter med noe - for all del hjelp til og prat ut om det, men når du to timer etter endt samtale fortsatt er i den samme stemninga, må du jobbe med deg selv. Du skal nemlig ikke la andre påvirke deg mot noe negativt hele tida. Det å være sterk og først og fremst vite hvor du selv står, vil alltid hjelpe for å kunne forstå, hjelpe andre og bearbeide problemer sammen med den som ikke har det så lett. Og når du har gjort ditt beste for å kunne være behjelpelig, må du også være fornøyd med deg selv og samtidig klare å ha det bra etterpå. Det er livet ditt du skal leve, ikke alle problemene til andre mennesker.

Ingrid, Elke og Åse i kantina:

Ingrid tok turen til Kristiansand for å gå på noen forelesninger de ikke har i Grimstad, så da blei det til at hun kom litt tidligere så vi fikk spist lunsj sammen. Elke og Åse (i klassa mi) satt også der, og praten gikk for det meste i praktisk pedagogikk i skolen (ettersom Elke og Ingrid skal bli lærere) - ganske interessant!

I dag fikk jeg også oversatt diktet mitt "Solstrålesmilet" til tysk (som Herr Weibel prata med meg i telefonen om i nesten en time utpå kvelden). Jeg fikk en del hjelp til hvordan jeg kunne skrive det bedre i tillegg til å rette opp noen skrivefeil.