Tale og blåsbortdagen

Etter skolen i går, dro jeg og Hanna hjem til meg og spiste middag før vi dro på trening med Line Marie. Så var det rett av gårde til Eg for å besøke Tale, Ludvig og Sunniva. Det tok en telefonsamtale og noen runder rundt med sykkelen før vi fant fram, men det endte med et "æ ser dere!", og da sto vi egentlig rett foran døra.

Ludvig og Tale:

Sunniva og Hanna:

Det var et slit å komme seg til skolen i dag; motvind, sidevind og i tillegg diverse ting som føyk gjennom lufta (også kalt sand, grus, søppel, blader og støv) gjorde det ikke lett å manøvrere sykkelen på det "smale" fortauet.

Da jeg skulle hjem, var det litt lettere ettersom jeg ikke trengte å tråkke på sånn i nedoverbakkene, men det utrolige var da jeg skulle gjennom kirkegården: Jeg skulle til å bremse idet jeg kom inn i en liten tornado (denne gangen med blader, søppel og støv) på kirkegården, men da bremsene ikke virka som de skulle og det i tillegg kom en rar lyd fra hjula, var det bare å stoppe. En chipspose hadde satt seg fast i hjulet rundt bremseklossene og smågrusen som virvla rundt lagde også en god del lyd i eikene.

Karen Marie-bursdag

FOR DE SOM IKKE SKJØNTE SPØKEN I GÅR, SÅ VAR DET EN APRILSNARR DET DER MED Å FLYTTE TIL HELLAS FOR Å STUDERE!!!

Magnar og ungene kom og henta meg i dag tidlig og satte av meg og Karen Marie på Åros Ridesenter i Søgne der Karen Marie red på drop in-time på hesten (langedraghesten, fjordingen og andre navn den fikk underveis) Freskus. Karen Marie red også Shania i Alta sammen med meg i fjor, og hun kan det meste en (i dag) femåring kan klare. I dag trava hun aleine på sporet og styrte unna på høyre og venstre side for noen kjegler alt etter som hvilken side jeg pekte på. Jeg kan bare bukke og takke den snille rideskolehesten for å være så lett håndterbar og ikke finne på noe som helst sprell.

Karen Marie på Freskus:

Etter å ha sala av og satt på dekken, kom Magnar og henta oss. Da var det tid for barnebursdag! Vi var ved en bålplass som tilhørte barnehagen og hadde bål midt mellom en gapahuk og en lavvo - det minna skremmende mye om turene i Alta, men på en koselig måte.

Bålplassen:

Vi grilla pølser, spiste kake (med bursdagslys som blei blåst ut av vinden), lefse og massevis av godterier. Det var natursti/poster (som Ingebjørg og minsin gruppe vant), potetløp (som Karen Marie vant) og masse andre aktiviteter å holde på med.

Ingebjørg i potetløpet:

Snart kommer Hanna (som har bakt boller) og Sarah, så da blir det jentekveld med filmsjåing (tysk?) og kakao!

Noddygave og veterinær i Hellas

Det er ikke ofte jeg kjøper barnefilmer og sokker i str. 29-32, men i dag var det et unntak - jeg skal nemlig i bursdag til Karen Marie i morra, og da må man jo ha en ordentlig bursdagsgave. Forresten  - jeg trekker tilbake det jeg sa om barnefilm - kom på at jeg kjøpte "Madagaskar" og "Franklin" for ikke så lenge sida, men det med sokkestørrelsen står jeg fortsatt ved.

Gava til Karen Marie:

Jeg har verken gavepapir eller kort, men med litt improvisasjon blir det nok bra. Med de "fantastiske" tegneevnene mine, kan jeg vel få til en blomst på et papir med en sol bak (?) - ja, jeg får forsøke noe litt mer kreativt.

Nå veit jeg endelig hva jeg skal gjøre til neste år (eller rettere sagt til høsten): Veterinærstudier i Hellas, nærmere bestemt University of Thessaly. Jeg søkte egentlig bare for moro skyld både der og i Polen for å være sikker på å komme inn et sted (det er jo ikke sikkert jeg kommer inn i Tyskland, og trolig ikke i Norge), og i dag fikk jeg altså mitt første svar. Det er på engelsk (som jeg egentlig ikke ville), men jeg har funnet ut at det ikke er så ille allikevel. Det ser ganske bra ut (det jeg har lest og sett så langt), så nå er det bare å finne seg en leilighet eller studenthybel. Jeg har ikke vært i Hellas på vinteren før, men jeg håper ikke det er for mye regn - det har jeg virkelig fått nok av i Kristiansand! Kanskje det blir seks år med sommerferie - hvem veit? Jeg gleder meg iallfall masse. Nå skal jeg finne litt mer info og så kommer det oppdateringer under veis.

Regntøy og "Fit 4 Life"

Regn regn regn regn
Øsende regn
Pøsende regn osv...

Ja, det er skikkelig regnvær ute og jeg har tatt fram regntøyet. Det er kanskje ikke det mest elegante antrekket, men det funker iallfall. Etter siste time på skolen måtte jeg komme med av sted til sykkelen min, og som den regnskye (tja...) personen jeg er, tok jeg på meg alt før jeg gikk ut i regnet; dvs.: Støvler, regnbuksa strøpt rundt støvla for ikke å få buksa i kjedet på sykkelen, ryggsekken (denne innafor jakka fordi jeg ikke har regntrekk, derfor så jakka ut som et pølseskinn rundt magen, men ikke på arma - også et merkelig syn), hjelmen (inni hetta for ikke å bli våt i hue) og et par vanter for ikke å fryse ihjel på henda.

Der gikk jeg altså fra den ene bygningen (bakerst på campus) med detta på meg, tusla blid og fornøyd forbi pekende folk, noen som holdt seg for munnen da de fikk se klumpen på ryggen min og de som rett og slett lo med meg da jeg satte opp et stort glis. Tja, jeg synes nå at jeg var nokså praktisk, men det var visst andre som tydeligvis ikke så logikken i "alien-cat-walken" min, tihi.

Regnvær:

For første gang har jeg hatt en personlig trener på "Spicheren". I julekalenderen på "Spicheren" vant jeg nemlig en "Spicheren Fit 4 Life"-avtale som jeg begynte med i dag. Treneren heter (ikke så overraskende) Heidi, noe som 50% av de personlige trenerne der heter - morsomt. Jeg lærte mange forskjellige øvelser med slynge, rokka med rokkering (en sånn vond en med pigger som stikker deg i magen - skal sikkert være godt for noe) og til slutt gikk jeg på en kondistime med Line Marie, lekte Tarzan & Jane og en sveitsisk cowboy på låvebryllup - kjempegøy!

Hvil i fred, Børdi

Strålende sol, ti varmegrader og blå himmel - jippi! Gårsdagens regn har virkelig blåst bort - det vår igjen.

Nå har jeg fått vite at Birdland "Børdi" har gått bort etter å ha hatt skader i hasene siden i høst. Hun var en hest jeg passa på på Ellingsrud rundt ca. 2004, og jeg red henne igjen etter at hun flytta til Danmark og senere Kongsberg, på rideleir på Stall-K i 2005.

Mange gode minner, men også noen utfordringer med klaustrofobien hennes inne i stallen. Vi var også sammen en sommer på gården Borgja der Eirill, daværende eier, er vokst opp.

Hvil i fred
12.06.1993 - 21.03.2011

Meg på Børdi 2005:

Middag hos Nadia og filmer hos Sarah

På fredag fikk jeg oppleve noe virkelig mexicansk. Jeg var på middag hos Nadia (fra Mexico) sammen med ei venninne av henne fra Bolivia og vi fikk picadillo med pasta, squash og tomatsaus til middag og en god sjokolademuffins til dessert.

Middagen:

Meg og Nadia:

Etter maten var det tid for ordentlig god Tequila drukket på mexicansk vis - lime med salt, tequila og deretter sangrita. For å ha noe å spise på til dette, tok Nadia fram noen appelsiner og surt chilikrydder. Vi skulle ta en appelsinbåt, strø litt krydder på og bite av. Først var det sterkt pga chilien, så smakte det god appelsin, men til slutt kom det en veldig sur smak så man måtte ta en ny båt og gjøre det hele om igjen for å ta bort den sure smaken.

Claudia:

Etter en hyggelig aften blei det filmkveld hos Sarah, som bor i den samme blokka.

I går var jeg også hos Sarah, men nå var det for å holde henne med selskap i Carinas, Sarahs samboer, bursdag. Det var bare norske der, så da var det greit med en oversetter. På kvelden blei den nok en filmkveld.

Opera og Spätzle

I går kveld hadde en kompis av meg, Dion Hargrave, konsert på UiA. Han sang flere forskjellige stykker og arier; bl.a. fra "Die Zauberflöte", "Carmen" og noe fra Mozart.

Dion:

Spätzle-Shakeren jeg skreiv om ved juletider så endelig noe anna enn innsiden på skapet i dag. Jeg fulgte oppskrifta som sto skrevet på selve shakeren, men da jeg kom til 200 g. mel, kom jeg ikke lenger. Jeg hadde verken ei kjøkkenvekt eller et litermål med gram på, så da var det bare å ringe til mamma. Hun var behjelpelig med å veie opp melet for å fortelle hvor mange desiliter det var, men da vekta hennes ikke responderte - eller overresponderte ved å gå bananas, ringte hun til tanta mi på Hamar og forklarte situasjonen. Sånn har det seg altså at jeg her i Kristiansand måtte ha hjelp fra Hamar for å prøve ut denne merkelige tingen.

Finne fram alt:

Følge oppskrifta:

Shake og sette på hue til litt svelling:

Klemme ut i kokende vann:

Etter noen minutter har man hjemmelaga pasta:

SPÄTZLE !

Nå blir det straks senga på meg. Jeg fikk ikke lagt meg før klokka seks i dag tidlig fordi jeg skreiv en oppgave om den spanske rideskolen i Wien, og som vanlig skreiv jeg det på ei natt.