Nestenulykke

Mamma våkna plutselig klokka fem i dag tidlig og fikk det for seg at jeg skulle få meg en oppvekker i dag. Jeg tok på meg hansker for første gang i Bodø i dag tidlig. Jeg skifta fra en joggebukse til en tjukkere Bula-bukse (med sånne ekstra stofflapper på knærne). Jeg la også mobilen i sekken istedenfor i lomma, som jeg har gjort hver dag her. Idet jeg gjorde tenkte jeg "jaja, en forandring er jo geit". Kanskje disse tinga var et slags forvarsel?

Da jeg skulle sykle til skolen i dag tidllig, fikk jeg meg et sjokk. Jeg skulle svinge til høyre ut på veien, men der kom det jaggu en bil i feil fil mot meg og jeg svingte så krapt jeg kunne til høyre for ikke å kjøre rett foran den.

Jeg måtte ned en kant for å komme meg ut på veien i det hele tatt, men det var ikke akkurat så lett å bråbremse på vei ned en kant med en bil rett foran seg. Det endte med at jeg fikk svingt forhjulet rett til høyre, men da merka jeg at forbremsen tok til de grader mer enn bakbremsen ved at jeg stupte over styret med bakdelen på sykkelen hakk i hæl.

Pang - det var meg i bakken - pang - det var sykkelens side etter en salto inn i en søppelkasse. Jada, jeg levde fortsatt, men så kom kluet. Jeg så bilen komme rett imot meg med skarpe lys og følte bare en ro inni meg uten å bevege meg eller få panikk - merkelig følelse. Bilen klarte akkurat å svinge unna meg (dvs. svinge inn på sin egen side av veien i riktig retning) og bråstoppa like etterpå. Dama kom ut og spurte om det gikk bra, jeg svarte "jada, det var bare litt vanskelig å bremse ned den kanten der" og satte meg på sykkelen for å sykle på skolen.

Da jeg skulle låse sykkelen i stativet på UiN, kom smertene. Først var det kneet som gjorde vondt (hadde et skrubbsår der), så kom håndledda (skrubbsår og forslåtte muskler) og hele kroppen (forslått). Tror nok det var et lite adrenalinkick der som slo inn så jeg kunne komme meg på skolen før jeg kjente alle smertene - hehe.. Du kan tro jeg var oppmerksom på biler på vei hjem!