Julemarked og fattigdom

En god natts søvn i sin egen seng var alt som skulle til for å være på topp igjen etter Hamarturen. Etter en god frokost, tok vi banen ned i byen for å bytte noen julegaver - jeg hadde nemlig vært så heldig å få tre boksåpnere og ei bok jeg hadde fra før (Saras nøkkel - anbefales på det sterkeste!). Deretter tok vi turen ned til Rådhusplassen for å få med oss julemarkedet. Det var to store lavvoer som befandt seg i midten av markedet, og jeg fikk virkelig kjenne hvor mye jeg savner Alta. Alle reinskinna, skallene, den fine pesken og en nydelig komse var bare noen av tinga som brakte meg tilbake til sameland.

Jeg kan ikke huske å ha vært der før, så jeg blei litt overraska over hvor stort det var. Det var utrolig mange forskjellige stander hvor man kunne kjøpe alle slags juleting. Leker, mat (f.eks. en elgburger eller reinsdyrpølse) og pynt var det også mye av, og det jeg blei mest imponert av, var noen håndlagde hårklemmer fra Afrika. De har en unik metode å bli klipsa på, og hver og en av dem har sitt spesielle design. De er laga av forskjellige stammer i Afrika, og de er også fair trade-merka. Her er linken til nettshopen: http://www.africanbutterfly.co.uk/index.php

Åssen klemma sitter i håret:

Jeg blir så glad når jeg hører ordet "fair trade" (orda, for å være pirkete), for da veit jeg at pengene faktisk strekker fram til de som har sittet og lagd disse kunstverka. Det er alt for mye korrupsjon (sikkert når det gjelder "klarerte" tilfeller også) når det gjelder handel med fattige og desperate mennesker, og jeg synes virkelig synd på de som jobber livet av seg bare for å få mat på bordet. De kan heller ikke "søke" på andre jobber, for hva hvis de ikke får jobb noen andre steder? Da står de der uten penger og mat, og det er bare en vei det kan gå. Hva gjør de desperate familiene da?

Det var en dokumentar på nrk for en stund sida der britiske fråtsere dro til Afrika for å finne ut hvor smykkene deres kom fra. De var med å hjelpe til i arbeidet i to dager, men fant fort ut av at de ikke kunne ha fortsatt å bære kurver av jord og leire hver bidige dag i solsteika. Noen mødre der bar i tillegg barnet sitt i et sjal på ryggen. Britene fikk ikke så mye ut av de to dagene de var der, men en liten gullklump blei det - som så skulle gi lønning til et titalls mennesker med familier. Det at hver og en av dem kan overleve på så lite lønn er helt utrolig, og særlig han som vi fikk besøke hjemme. Han forsørga ca. 10 personer med lønna si, og han var den eneste som hadde arbeid. Han var, med andre ord, velstående i det lille samfunnet der, men hvor er han egentlig i verdenssammenheng?

Juletid på Hamar

Lille julaften var det på tide å komme i gang med jula, så vi satte oss i bilen for å dra til resten av familien på Hamar. Vi kom egentlig ganske langt før det blei kø, men vi ante ikke at vi kom til å stå der så lenge som vi gjorde - tre timer med venting, en film i baksetet, mørket som kom og et fortvila tiltak med synging for å få tida til å gå. Vi tok et lite stopp for å besøke noen i familien på Stange før vi fortsatte turen mot Hamar, men da vi hadde kommet fram, var det noe som ikke stemte; hva var detta for noe? Et komplett mørklagt hus? "De vil vel bare late som om de ikke er hjemme", sa pappa, og vi tenkte ikke noe mer over det før vi sto utafor døra.

Strømmen var nemlig gått fordi noen hadde bestemt seg for å skifte transformator akkurat på lille julaften, og da var det bare å være effektive for ikke å slippe ut all varmen de hadde spart på. Vi samla opp all bagasjen rett utafor døra, og da den gikk opp, var det bare å lempe inn så fort som mulig. Heldigvis kom det flere folk utover som hjalp til med å holde huset i beboelig tilstand. Verre var det med kakaoen som skulle kokes, så vi erstatta kakaoen med melk og vann (som vi forøvrig så minimalt av da vi skulle helle oppi koppene - utrolig nok ikke så mye søl).

Mamma i mørket med en litt for full kopp:

Noen av folka i Ottestad lille julaften:

Julaften formiddag blei tilbragt sammen med kusina mi, Katrine, på stallen Atlungstad. Vi tok masse bilder av hestene før vi salte på Shiba og tok med henne ut. Katrine hadde på seg den fine bunaden sin (Hedmarksbunad 1935), så jeg tok en del bilder av dem i snøen. Etterpå blei det noen julenissebilder, men så sa det stopp. Med neglsprett og følelsesløse tær løp vi tilbake til stallen og dro hjem til det nå varme huset.

Noen av hestene på Atlungstad:

Shiba og Katrine med kalde fingre: 

Etter litt pynting og hårfiksing kasta vi oss i bilen for å kjøre til kirka. Vi (dvs. jeg) kjørte veldig pent og rolig, men da vi kom inn på den smale veien opp til kirka, syntes jeg bilene kom nærmere og nærmere. Jeg la meg litt ut, men det var "litt" for mye. Hjulet kom utafor veien, og jeg fikk det ikke opp igjen. Dermed sto vi i grøfta med snø over hele bilen. Jeg skal ikke klage på snøen, men den passa ikke helt inn på denne turen. Når man ikke ser hvor veien slutter p.g.a. mye snø, og heller ikke ser noe ut av rutene når man har lagt seg til i grøfta, er det vel en selvfølge at man blir litt usikker på hvor man skal. Ja, det var altså rett før kirka, og mamma kom med et oppgitt "Heidi Marie, da... Jaja, det var den kirka" Men vi gikk ut og dytta (mamma satte seg bak rattet og jeg var med på å dytte - fikk hjelp av en snill dame også), og mamma var kjempeklar for å komme ut på veien igjen. "Jeg kan ikke se at hu spinner noe i det hele tatt, jeg", sa dama som hjalp oss med å dytte. "Mamma, har du tatt av brekket?" En lang pause.. Klikk! Ja, det var bedre. Vi kom oss opp på traktorveien rett foran oss og ut på veien igjen - og litt fortumla inn i kirka. Bilen fikk ikke noen skader bortsett fra et motorrom fullt av snø, og noen felger og hjul vi absolutt ikke fikk ut snøen fra. Nå er heldigvis bilen friskmeldt, men bosoa i grøftekanten består.

Meg, pappa og mamma ved julemiddagen:

Første juledag var vi hos Bobbo og Beste (les: Mormor og morfar) på koldtbord med de fleste i familien på morssida mi.

Pappa og mamma ved den nydelige maten:

Vi hadde noen fotoshooter for å ha noen bilder til venner og kjente utenfor og i familien, og det blei jaggu meg noen i tillegg til det også.

Onkel Vidar og meg:

Bobbo, mamma og Beste:

Andre juledag begynte med aking på høyt nivå sammen med Katrine. Vi var på Tarzanhaugen og andre plasser vi fant det anvendelig å ake, men da det ikke var nok, kasta vi oss selv utfor bakken og rulla nedover i rasende fart. Om vi blei svimle? Ja, gjett'a! Det er ikke akkurat en slak bakke vi valgte for dette formålet.

Vi spiste middag hos bestemor og bestefar på kvelden, og fikk til og med hilst på onkelen til mamma, Frank, og onkelen min på farssida, Jan.

Pappa, meg og bestemor:

Før vi dro tilbake til Oslo, måtte vi en tur til Brummundal for å prøve bunaden min, som vi bestilte i høst som min 20-årsgave. Vi dro en halv time før vi skulle være der for å ha god tid, men fant fort ut at vi hadde bomma på tida i den positive retning. Så satt vi der i bilen og lurte på om vi skulle gå inn eller vente i 20 minutter. Vi kunne komme mellom 12.00 og 14.00 en gang, så vi følte oss passe morsomme der vi satt i bilen utafor huset allerede 11.40. Hun så oss i vinduet og lukka opp døra etter en stund, så vi fant ut at vi fikk gå inn og smile oss ut av det. En vellykka prøving der kun skjørtet og blusen måtte gjøres litt med.

Sydama og meg med bunaden:

Pinnekjøtt og Whitney

I går kom vi igjennom julekortskriving (det ble noen turer opp på postkontoret) og pinnekjøttspising. Det var bare det at vi hadde glemt å lese på pakka åssen det skulle tilberedes - pinnekjøttet, altså. Med liten skrift nederst i hjørnet sto det: Vannes ut et døgn i forveien (før har vi nemlig kjøpt ferdigutvanna og klar til koking). Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ha pinnekjøtt etter en tur på julemarkedet på Rådhusplassen, så vi holdt oss til planen - selv om vi helst skulle ha hørt på hva pinnekjøttet sa. Så salt mat har jeg vel ikke smakt før, for vi merka at tørsten ikke ga seg. "Nå trenger vi ikke å spise potetgull på lenge", var konstateringa etter den salte opplevelsen.

I dag var vi en tur på gravlunden og la ut gravkransene. Etterpå dro jeg på besøk til Suzanne og Are. Suz og jeg dro av gårde til Uller og fikk en kjempefin tur med hestene - først en liten galopp på vannet (isen på denne tiden av året) etterfulgt av en slalåmtur mellom trærne (med snø på seg, som heller ville krype nedover nakken) i skogen. Det eneste Suz hadde glemt å fortelle meg, var at vi skulle krapt til høyre etter å ha hoppa opp en avsats. Heldigvis visste Whitney hvor vi skulle, og viste meg hvor veien hjem var. Da var det verre med meg - hvordan skulle jeg skjønne at vi skulle til høyre med en gang vi hadde hoppa opp der? Jaja, jeg blei heldigvis redda av stigbøylereima rundt halsen hennes, men det var litt av en kinkig situasjon; bøye seg ned for ikke å dra med seg hele treet videre, prøve å få bort all snøen som falt ned fra treet, gjenvinne balansen i hoppet - og.... holde seg på hesten idet den uten forvarsel lener seg til høyre og fortsetter som om ingenting hadde skjedd. Whitney kan veien - bare heng på!

Suzanne på Maximal:

Meg på Whitney-Bell:

Meg og Whitney i boksen:

Drøbak, konsert og juletre

Etter at jeg kom til Oslo har alt gått slag i slag. Lørdag morgen tok vi den årlige juleturen til Drøbak for å besøke Julehuset, Julenissens Postkontor, og selvfølgelig for å ta en matbit på den lille kaféen.

Inne på Julehuset:

Utsikta fra "hemsen":

Julenissens Postkontor:

Kafébesøk:

Julegaver måtte også handles inn, og fordi jeg skulle til Kristine seinere på dagen, måtte det gjøres - fort! Neste stopp blei kjøpesenteret, og juleshoppinga var i full rulle. Jeg blei kjørt direkte fra Drøbak til Ullevål for å besøke Kristine og familien. Vi spiste grøt og spekemat, og rett før vi skulle dra ned i Konserthuset, gikk jeg og Kristine en tur med hundene.

Kristine og meg på tur:

KGs Julesangaften 2010:

Søndag klatra jeg med Ane før jeg var på grøtfest på Ellingsrud Ridesenter med folka fra stallen. Det var kjempekoselig å se alle igjen, og jeg bidro litt med å selge lodd til den store premietrekninga.

I dag var det mye som skulle ordnes, og ettersom jeg var sjåfør, fikk jeg oppleve det beryktede julekaoset. "Alle" var nemlig ute for å gjøre ett eller anna, og lille meg var bare en i mengden - og som hadde like stor sjanse til å komme i en kollisjon som alle andre. Folk kjører nemlig som svin, sniker seg fram, utfører råe forbikjøringer på høyresida, og hva veit ikke jeg. Det var iallfall nok å holde styr på for meg som ikke har kjørt bil på noen måneder.

Jeg og mamma kjøpte juletre, handla boblebukse til meg (som julegave), og så bar det hjem for å rydde, vaske og ordne juletreet. Jeg ordna noen gravkranser også. På kvelden blei det pynting av pepperkakehuset.

Juletremannen og meg:

Gravkransene jeg fiksa:

Pepperkakehus:

Ønsker du deg et fint julekort i julegave?

Jeg tenkte at jeg skulle være snill å la dere få se noen utrolig fine julekort, som tanta mi har laga.

Du kan vinne et av disse ved å legge igjen en kommentar hos henne.

Det er verd å ta en titt - hun er kjempeflink med quilting og generelt hobbyting og tang.

Linken for å se de fine julekorta:

http://2nes-quilt.blogspot.com/2010/12/nsker-du-deg-en-julehilsen.html

Ønsker deg og dine en god jul og et godt nytt år!!

I morra bærer det av sted til Oslo for å feire.

Juleklem fra Heidi Marie :D

Vasking, avskjed og eksamensfeiring

Nå er det sørgelig stille her. Ingen Sabine, ingen Lisi, ingen "Guten Morgen" på morran, og ingen å spise middag med. Det er godt jeg skal til Oslo og treffe folk snart. På lørdag er jeg nemlig invitert på julemiddag hos Kristine og familien etter at jeg, mamma og pappa har vært på julehuset i Drøbak, og på søndag er det klatring med Ane på "Klatreverket" som står for tur.

På torsdag som var hadde Sabine klart å rydde og vaske hele leiligheta nesten før jeg hadde stått opp, og da jeg endelig fikk dratt meg ut av senga, fikk jeg ikke akkuratt gjort så mye. Hun hadde vaska badet, så jeg fikk ikke lov til å gå på do der før "vasketantene" kom for å sjekke rommet for utflytting. Jeg hjalp henne med å sette alle tinga hennes (og de tinga Lisi hadde satt igjen hos oss før hun dro på hvalsafari i Lofoten) inn hos meg, og så var det bare å vente på dommen over vaskinga.

Sabine vasker kjøkken:

Rent og pent rom:

Her er da tinga til tre personer inne på mitt rom:

Resultater av vaskesjekken var at ovnen, dusjen, veggene rundt senga, og gulvet under senga måtte vaskes en gang til.

På fredag sto vi opp grytidlig (08.00) for å komme i gang med dagen. Putene og dynene til Sabine og Lisi måtte bæres tilbake til skolen (og ettersom ikke Lisi var her, måtte jeg og Sabine sette i gang med pakking og ordning av hennes ting også), og på veien stakk vi innom Vest-Agder Fylkesmuseum for at Sabine skulle få kjøpt en Käsemesser/ostehøvel.

Foran museet med dyner og puter:

Sabine og juletreet foran UiA:

Etter å ha levert tinga på UiA, tok vi en tur innom "Spicheren" og svømte noen timer (ikl. boblebad, badstue og for det meste lek i vannet).

Jeg er klar for trening:

Ettermiddagen måtte da brukes på å få vaska det "vasketantene" ikke var fornøyde med.

To timer på ovnen:

På kvelden kom Jan innom en tur for å utveksle noen bilder fra norgesoppholdet.

Sabine og Jan i nyvaska kjøkken:

Lørdag morgen og avskjedsdag. Halv åtte var det tid for frokost sammen i felleskjøkkenet i B-blokka.

Trioen i 212:

Thomas, Josi og Bianca:

Klokka halv ni var det tid for å dra for godt:

Så var det jeg som sto igjen alene og vinka med tårene nedover kinna - håper jeg får besøkt dem i sommerferien.

Resten av helga blei brukt på å trene og lese til eksamen (også her utover natta), og i går blei jeg endelig ferdig med litteratureksamenen; analyse av 1. Akt i Dürrenmatts drama "Der Besuch der alten Dame" - jippi! Nå er det juleferie, og kvelden blei selvfølgelig brukt på å feire litt. Det var "Stammtisch" med klassa på "Håndverkeren". (Det var Elke som ville dit, men da vi endelig skulle ha stammtisch der, hadde hun sovna på sofaen og kom ikke).

Herr Weibel, Friederike, meg, Targeir og Trude:

Eksamen, middag og eksamensfeiring

Kvelden i går blei brukt på å øve til eksamen, og det gikk (som vanlig) utover i nattetimene. Da jeg til slutt bestemte meg for å legge meg, hørte jeg vekkerklokka. Lisi flytta inn til oss i går, og skulle nemlig stå opp klokka fire for å rekke flyet oppover til Lofoten halv sju. (Hun skal på hvalsafari der med en gjeng herfra.) Ja, sånn er det altså: Jeg sa "god natt" og la meg i senga, mens hun da satte seg ved bordet for å spise frokost - hvor absurd er ikke det?

Nå er endelig dagens stressende tanker forbi, og jeg har lagt eksamen nummer to bak meg. Jeg prata om "Kinderzeche" i Dinkelsbühl, og etter foredraget mitt, stilte de meg tre spørsmål. Etter tjue minutter var jeg ute av det lille rommet igjen og blei truffet av Friederike og Åse, som skulle ha foredrag etter meg (jeg var nemlig først ute i dag - klokka 9.30). Vi prata litt i gangen før Åse forlot oss, og da satte vi oss i kantina for å vente på offentliggjøringa av karakteren (som skulle være først klokka 15.00). Jeg satt sammen med forskjellige folk gjennom hele dagen og prøvde å få tankene over på noe anna ved å lese litt litteraturhistorie med Astrid. Endelig var det tid for sensur, og etter at Elke kom ut og var superfornøyd med en A, gikk jeg inn med et smil om munnen og var kjempestolt. Ut kom også jeg med en A, og det blei en god klem av Elke før jeg snudde nesa bort fra UiA.

"Die Kinderlore" med barna for å redde byen:

Etter å ha vunnet julekalenderen til "Spicheren" den femte desember, gikk jeg nå dit for å hente premien. Det er en pakke med personlig trener fire ganger, hvor jeg innimellom skal ha egentrening fra et program. Gleder meg! Tenkte å begynne opplegget etter jul - tror det blir for mye stress og liten tid nå (det er bare litt over ei uke til jeg er hjemme i Oslo igjen).

Sabine har begynt å rydde vekk, gi bort (dvs. kaste inn på rommet mitt alt hun ikke vil ha med tilbake til Østerrike) og kaste ting før hun drar på lørdag, så jeg var delvis delaktig i omrokkeringa av leiligheta ved å la henne bruke hele stua mi til å oppbevare, henge opp klær, pakke sammen og lagre ting i. I morra er den store vaskedagen der absolutt ALT må inn på rommet mitt for ikke å skitne til noe før vaskedamene kommer og godkjenner vaskinga til Sabine (og min; kjøkkenhjelpa er klar for jobben).

Sabine rydder:

På ettermiddagen fikk vi besøk av Kerstin (fra Sveits - hun fra Østerrike dro jo...), og vi spiste middag sammen med en interessant oppdagelse av "Rømme".

Sabine og Kerstin:

Seinere på kvelden (etter en flaske vin og tysk sekt - pluss en hel del synging etterfulgt av en liten boksekamp) bega vi oss ut i kulda for å gå på besøk til Andrea, Daniel og Gerald i Kongsgård Allé 7 (også studentbolig fra SiA). Vi satt der i noen timer, og jeg fikk vite åssen man drikker Tequila på ekte vis (kanel, tequila og appelsin?). Så var det avskjedsseremoni hos Gerald før vi måtte ta far vel med Kerstin der våre veier skiltes på vei hjem.

Her er oppskrifta:

Kerstin, healing og sjokopudding

En trøtt HM tusla ned trappa for å begi seg ut i snøen på vei til "Spicheren", men møtte Kerstin i hallen først. "Hvor var du hele gårsdagen? Jeg prøvde å stikke innom deg for å ta farvel, men det var ingen der." Det er sant at jeg var ute av rommet for å vaske klær og kaste søppel, så det har vært et bra sammentreff at det kom på samme tidspunkt - not! "Skal dere dra nå? I dag? Hva?" Jeg sto der og venta på svar i en evighet før hun endelig åpna munnen: Klokka halv tolv i dag. Så kom tårene. Vi sto der og omfavna hverandre, men da Kerstin fikk sett meg i øya igjen, sa hun bestemt "Ikke gråt. Vi må tenke på det glade for å overvinne det triste, og så får du bare si ifra når du kommer til Østerrike på besøk." Å, så god hun er! Jeg gleder meg til å komme på besøk til henne og Dominik.

Dominik og Kerstin:

Litt trist og halvgråtende møtte jeg Hanna i garderoben før "Kondis styrke" med Line Marie. Jeg kom meg igjennom ei økt med hopp og sprett, men kjente godt at det jeg hadde merka i leggen på morraskvisten ikke var over; midt på venstre legg hadde det virkelig skjedd noe merkelig (ikke at jeg kan forklare det noe bedre enn som så, men jeg ringte nå mamma seinere for å si ifra om fenomenet). Mamma prøvde å fjernheale meg en stund, og utrolig nok er det ikke noen merkbar vondhet der lenger. Takker og bukker! Hun fikk også bort den supervonde nakken min i går (som også av uforklarelige årsaker slo seg vrang og ikke ville la seg snu på), så nå kan jeg vel fysisk erklære meg friskmeldt!

På ettermiddagen i dag lagde jeg sjokoladepudding sammen med Sabine og Lisi. Lisi flytter inn til oss i morra for at de skal spare mest mulig penger ved ikke å ha begge leilighetene tida ut. I den anledning fikk jeg masse husholdningsartikler og rester av tørrvarer hun ikke hadde fått brukt opp.

Lisi og Sabine:

Vi gleder oss over sjokopuddingen:

Heistrøbbel, snø og KM

Nå har jeg nettopp fått et lite skrekksjokk. Jeg har nemlig vært flink til å vaske håndklær i dag, og for ikke lenge sida skulle jeg ta heisen ned til vaskeriet for å hente dem. Inn i heisen - nedover - stopp (aner ikke hvorfor) - litt til nedover - heisen prøver å åpne døra (får det ikke til) - stopp (heisen prøver å åpne døra nok en gang uten hell) - så: sjokk. Hmmm... Jeg sto altså der mellom to etasjer og visste ikke helt hva jeg skulle foreta meg. Lyset på knappen som indikerte vaskekjelleretasjen slukka, og jeg trykka noen ganger til på den. Til slutt holdt lyset seg på i mer enn ett sekund, og jeg begynte å bevege meg sakte nedover igjen. Denne gangen stoppa heisen med et rykk, og så gikk heldigvis døra opp. Vel å merke var det ingen problemer på oppturen etter å ha henta vaska. Merkelige greier - har skrevet en liten notis til vaktmesteren nå.

I dag våkna jeg til et mørkt rom, så derfor la jeg meg ned på puta igjen og sov litt til. Det var ikke så veldig mye lysere neste gang jeg våkna, så da jeg så på klokka, fikk jeg litt av et sjokk - klokka var to (på ettermiddagen)! Oioioioi, jeg kan ikke ha sovet såååå lenge, det går vel ikke an. Det er ikke ofte jeg sover et halvt døgn, men kanskje jeg trengte det i natt. Grunnen til at det var så mørkt på rommet, var at takvinduet mitt var heldekka med snø, og det kom ikke så mye lys gjennom den.

Ut fra vinduet i stua mi:

Jeg tok meg en tur ut for å kaste litt søppel også, og tok disse bildene på vei inn igjen.

Roligheden i vinterprakt:

Himmelen like før solnedgang:

Jeg prata forresten med Karen Marie i dag etter frokost. Det var kjempekoselig å høre henne igjen, og nå gikk det i ett om hvilke hester som var på Flatmoen, og hvilke som hadde reist bort. Hun fortalte også litt om hva hun hadde gjort i Søgne hos besteforeldrene sine da hun blei med oss nedover fra Alta, og en av tinga var faktisk å ha ridd på en hest som ligna på Shania.

Adriana, Jegersberg og Stammtisch

I går kveld tok jeg farvel med Adriana, som reiser fra Kristiansand for godt. Før hun drar til Stockholm på vei hjem til Sveits, er hun nå på vei sammen med en gjeng herfra til Lillehammer for å få med seg skihoppinga. Jeg så to av dem på TV'n i dag, og det så ut til at de hadde det bra. Det eneste (i følge en SMS) var at det var alt for kaldt.

Kortspillkveld:

Etter å ha vært i "Spicheren" på dagen, gikk jeg sammen med Sabine og Lisi til UiA for å møte noen flere der. Vi skulle nemlig ta oss en spasertur (som varte i over to timer) i Jegersberg. Jeg blei mildt sagt kald i baken (hadde kun en joggebukse på) der vi gikk rundt i skogen i -12*C. De bevegde seg ikka akkurat fort heller - det var faktisk ganske morsomt å se dem komme ramlende ned en hellende sti for å prøve å løpe fra den manglende balanden til å holde seg trygt i sentrum.

Kerstin, Lisi og Sabine foran jule-UiA:

Folka på vei ned en bakke:

Kerstin og meg i en grotte:

Kunstløp:

På veien gikk vi også forbi Jegersberg Gård, og der var det noen søte motiver.

Pen hest:

Vel tilbake igjen på UiA, fikk vi satt oss ned i kantina og drukket kakao - himmelsk å kjenne alle kroppsdelene sine igjen.

I kantina:

På kvelden gikk jeg til "Deutsch in Kristiansand"-Stammtisch og var der med tre andre. De internasjonale studentene skulle jo, som sagt, til Lillehammer og ville ikke gå til byen for å være med på "Stammtisch", dra hjem igjen for så å dra ut klokka to på natta for å ta toget - derfor blei de inne til jeg kom tilbake.

Hanna, Herr Weibel og Targeir:


Noen nye dikt har også kommet ut i "Kristiansand Avis" de siste ukene, og det går an å se nettversjonen (som ligger i høyremargen her under "Mine publiserte tekster/bilder"). Resten av diktene finnes i høyremargen under "Tekster jeg har skrevet".

I dag var jeg så heldig å få høre en låt av Line Marie Brudevoll da jeg var på trening på morgenen - kjempefin! Nå gleder jeg meg bare til CD'en har kommet gjennom de formelle greiene og er klar til salgs i butikken.