Hesteproblemer, Purim og språkbarrierer

Whitney fikk gå løs i ridehallen på torsdag og koste seg med det. Det blei en rolig dag for henne med litt longering, og på fredag fikk jeg skrudd i brodder (som Suzanne hadde sendt fra Norge) i traktene (de andre gjengene funka ikke), og jeg og Miriam dro på tur i snøstorm - Whitneys første tur her, og jeg tror hun likte det, selv om det var litt slitsomt. Dagen etter var hun iallfall superrolig og avslappa. og på kvelden dro jeg med Mae, Oded og Miriam til Purim-vors (Purim er en fest der man kler seg ut som alt mulig, og jeg fikk låne cowboyhatt og en skjorte av Miriam).

Whitney i hallen:

Oded, Eivor og Miriam:

Rene, Caroline, Maria, Hanne og Oded:

Meg og Miriam:

Kiss:

I dag gikk Whitney og jeg en liten tur rundt på stallens område, og da vi kom opp til de øverste paddockene, kom det plutselig to unghester løpende mot oss (i går var det to andre hester løse). Jeg fant ut at en del av flokken hadde røket gjerdet og kommet seg ut, men ettersom de alltid går ute på det beitet, var de bare i nærheten. Da jeg skulle prøve å forklare noen at deler av flokken var utafor gjerdet, skulle det ikke være enkelt. Fant ei, som jeg trodde forsto hva jeg prata om, og da sa hun fra til en fyr som jobba i stallen, men så blei de forvirra begge to, så på meg igjen og fant en annen fyr igjen, som heldigvis kunne litt engelsk og skjønte greia - endelig oversatt, og så kunne flokken samles inn igjen og gjerdene fikses. På veien ned igjen fra det beitet kom det en rev mot oss og var ikke det spor redd. Den måtte markere litt (tisser som en hund som løfter på beinet) før den kom nærmere og ville finne ut hva vi var. Whitney og jeg sto helt stille, og da den var litt mindre enn fem meter unna oss, kikka den opp og fant ut at den blei iakttatt, så da var det bare å stikke til skogs - men en fin opplevelse var det iallfall.

Whitney var veldig flink i dag, og jeg var blid og fornøyd, men da jeg skulle skritte ned var det ei dame som babla i vei (først på slovakisk, så på gebrokken engelsk) om at jeg måtte se til å ha meg ut av hallen fordi det var en hingst som skulle longeres, og da kunne ikke jeg være der med en hoppe. Hun har da ikke noe grunnlag å kaste meg ut av hallen fordi hennes hest ikke klarer å konsentrere seg - hingsten gikk jo helt greit i longe mens jeg også var der inne, så det at jeg plutselig måtte ut, skjønte jeg ikke - og sa til henne at jeg måtte skritte ned - da blei hun ikke blid! Det er ikke første gang jeg får kjeft av slovakere; ei dame på gata utafor leiligheta var ikke blid da svaret på hennes slovakiskbabling var "English? Deutsch?" og hun bare fortsatte i en oppgitt tone - jeg tror essensen i bablinga var at vi måtte snakke "slovensko"; ei anna dame i pizzasjappa ville heller ikke være så hyggelig da hun fant ut at jeg ikke kunne slovakisk - hun stilte meg masse flotte spørsmål på blabla, men det eneste jeg kunne si var "Pizza tri big" (og viste størrelsen med henda). Etter det kom det spørsmål om det ene og det andre, og fortsatt kunne jeg ikke slovakisk, så da vifta hun bare mot meg med hånda og ga meg pizzaen.

På vei hjem fra stallen gikk jeg i mitt vante rusletempo, men blei nesten stressa av ei dame som prøvde å komme seg fort fram - hun svingte iherdisk med arma, lente seg forover og balanserte som best hun kunne på noen tynne stylter av noen sko, men gikk allikevel ikke fortere enn meg. Alt for utseendes skyld! Welcome to Slovakia!

Hestepraksis

Det var endelig tid for å lære å håndtere hester i går - jeg fikk ta på grime på en hest (og holdt den under seansen), og så skulle vi lære å løfte beina på den. Læreren tok et godt tak rundt hoven og røska opp hele beinet, som om den var der for en bøyeprøve - tja, kremt, jeg sier ikke mer. Heldigvis var klassa litt mer forsiktig. Så prøvde alle å ta ut tunga, og så sette på hestebrems - stakkars hest som måtte holde ut det samme så mange ganger.

Testhesten:

Min jobb den timen:

Muflontur

Den store styrkeprøven er å vaksinere, ta blodprøver, klippe kløver, aldersbestemme og måle horn til en flokk mufloner. De store bukkene tok vi i horna under "transporten" ut av den lille treinnhegninga, mens hunnene måtte vi bære etter beina. Så var det å holde dem nede til alle postene var ferdige, for så å slippe dem ut igjen.

 

Skiltet inn til farmen:

Fanga:

 Hanne med en killing:

Anne og en bukk:

Det var noen som stakk av under den første sankinga, så da måtte vi ut og løpe en stund for å få jaga dem inn også.

Sauesanking:

Sykehusbesøk

I går fant jeg ut at jeg hadde fått halsbetennelse, så da var det bare å sette i gang å finne et sted jeg kunne oppsøke. Jeg fant et sjukehus i dag tidlig, som jeg prøvde lykken hos - ganske i nærheten av leiligheta. Med ett ord på slovakisk (som Miriam - hun svenske på stallen - hadde lært meg) var jeg godt utrusta til å forklare hva problemet var; "boli" betyr smerte/vondt.

Det jeg trodde var resepsjonen viste seg å være vaktbua på sjukehuset, og med min perfekte slovakisk tror jeg at jeg skjønte at jeg måtte opp i andre etasje i en annen bygning. Slovakere teller visst som tyskere, så andre etasje er faktisk tredje, og i TREDJE etasje fant jeg noen folk, men ingen som kunne engelsk. Til slutt kom det en sykepleier ut og kunne kommunisere med meg sånn noenlunde. Hun forklarte at jeg måtte gå til enden av den gangen vi befant oss i, og da skulle jeg ha funnet stedet. Problemet var bare at det ikke var noen folk der (de jobber kanskje ikke i helgene der på sjukehuset).

Jeg hørte noen folk som prata inne på et rom, så jeg venta til de var ferdige, men da de kom ut, fant jeg ut at doktoren ikke kunne engelsk, men de pasientene som kom ut sammen med ham prata i vei, og endelig kunne jeg kanskje finne ut hva jeg skulle gjøre. De sa at jeg var på feil sjukehus og at det var et spesielt et for helgebesøk og natta, og ettersom de skulle i samme retning som det, fikk jeg sitte på dit. Hun ene blei med inn og hjalp meg med å forklare og oversette fram til jeg kom inn til legen - hun kunne heldigvis engelsk, jeg fikk resept på penicillin og visittkortet hennes, hvis jeg skulle føle meg dårlig igjen. Så med penicillin og noe urtedrops (repsils av noe slag) i hånda var jeg på vei hjem igjen. Stakk innom Galeria (kjøpesenter) på Kaufhaus og Kik, og så begynte jeg med medisineringa. Nå er det slutt på feber!

Whitney i Košice

Prøvde å finne stallen i går, og fant den jo for så vidt da jeg gikk rett på den, men det hadde seg sånn at jeg da allerede hadde gått en stund - altså rett på med litt omveier. Fikk vite hvor Whitney skulle stå, og så tok jeg en kortere vei hjem på 30 min.

Litt etter ett i dag ankom Whitney stallen med litt skavanker (gnagsår på rompa trolig etter en lem, og dermed var også en del av halen gnagd vekk). Hun ville ikke ha høyet til å begynne med og spiste bare masse halm, men etter fôringa på ettermiddagen spiste hun også høy.

Whitney i boksen med nytt dekken:

 

Fikk plassert utstyret hennes (det som har kommet til nå) og skritta litt rundt ute på ridebanen med tak over - fin bane! Det kom til og med en rev hoppende av gårde foran oss. Da jeg skulle ta bort møkka fra banen, ba jeg henne stå og vente mens jeg tok det opp, og så ba jeg henne komme bort til der jeg skulle tømme det. Der venta hun pent til jeg kom tilbake og så fulgte hun etter meg ut; ergo: Hun husker en del av det jeg lærte henne for noen år siden!

Hun var også litt ute i paddocken, men det var litt glatt der, så hun tryna på vei ut, men hun kom fra det uten synlige skader. Ellers tusla vi litt rundt omkring ute og inne, tok bort møkk fra sår og vaska vannkar og krybbe.

Whitney i paddocken:

Whitney på andre sida av paddocken:

Så er det noen morsomme geiter i boksen rett over gangen, som Whitney måtte hilse på. De står sammen med noen griser ute.

 

Grisene og geitene:

På kvelden kjøpte jeg noen brodder jeg skal prøve ut i morra - kanskje jeg kan ri litt ute også, og forhåpentligvis kan hun stå litt i paddocken.

Europas kulturhovedstad 2013

I går blei vi en gjeng på elleve som spiste på Rosto før vi tok en tur ut. I dag har vi vært ute med seks hunder i hundeparken, og på veien hjem viste Dina meg hvor Park Angelium ligger (dit vi skal flytte i mars) - ganske grei plassering i forhold til Tesco, skolen og stallen. Jeg var også innom Tesco for å handle lit middag, og da jeg skulle betale, var det en veldig vennlig dame som ville ha meg bort til en selvbetalingskasse og babla i vei på slovakisk. Heldigvis hadde maskina engelsk program, så jeg blei veileda gjennom selvhandelen - ganske greit egentlig.

Košice er Europas kulturhovedstad i 2013!

Framme i Košice

Nå er jeg framme i Košice! Flyet hadde litt tekniske problemer i går, og vi måtte vente inne i flyet i over to timer før vi fikk letta. Jeg sov, så det gjorde ikke så mye for min del, men kjedelig ikke å vite om vi i det hele tatt fikk lov til å lette. Var to timer i Wien før jeg tok det siste flyet og ankom Košice.

På vei til aupark (kjøpesenteret sør i byen) møtte jeg Oddis og Kjetil og fikk vite at det var en gjeng som skulle ut å spise, så da blei det indisk restaurant etter litt om og men med å finne folka (jeg surra rundt til forskjellige kirker da jeg ikke fant dem ved den vi hadde avtalt å møtes ved). Jeg fikk skaffa meg slovakisk nummer også, så nå er jeg litt mer slovakisert.

Leiligheta har en del bjelker rundt omkring (loftsleilighet) som hodet mitt er glad i å møte, men ellers er den fin. Vi har TV, vaskemaskin, strykejern og en stor og god sofa.

Stua med kjøkkenet i bakgrunn:

I dag har det regna en del (egentlig yr, men man blei skikkelig våt for det), men jeg var ute med Sanne/Luna, Fay/Hera og Dina/Tia i hundeparken en tur. Seinere skal vi ut for å spise (og nå har vi til og med avtalt på hvilken side av kirka vi skal møtes, så jeg ikke surrer meg bort igjen.