Snø i Kristiansand og Karen-Marie

På mandag var jeg en tur hos tannlegen for å fikse på limet som holder strengen på plass bak fortenna. Det tok 40 minutter før hun var ferdig og jeg fikk i tillegg litt påbygging på ei tann som var litt liten. Nå skal fortenna i teorien se symmetriske ut.

Legge sammen klær, pakke ned klær og bære tung sekk til buss... Jeg sov litt over halvparten av turen nedover, og da jeg gikk ut av bussen blei jeg møtt av et herlig syn - vinteren har kommet til Kristiansand! Det var massemasse snø over alt og jeg vassa hjem i vinterlandskapet.

Vinter:

Snøen har ennå ikke smelta og det kommer bare mer og mer! Herlig!

Det var greit å komme i gang igjen med undervisninga på UiA, men det var merkelig at det ikke var like mye å gjøre som det vi hadde i Kiel. Nå holder vi på med å analysere "Homo faber" av Max Frisch. Den filmatiserte versjonen har jeg allerede sett (hos vertsfamilien min i Kiel) og den er til stor hjelp når jeg skal svare på spørsmål i timene. Jeg husker liksom bedre når jeg har fått sett og hørt historien enn om jeg bare skulle ha lest boka.

Utsikta fra vinduet:

I dag har jeg vært i Lund Kirke og møtt Karen-Marie og Ingebjørg. Det er lekekveld i gymsalen der hver onsdag og mens foreldra var på visning, var jeg sammen med tanta og ungene der og lekte, sang og bygde et tårn av trepinner (som på uforklarlig vis blei revet ned av forskjellige hender).

Skitur og Risk

Pappa hadde vært så snill og laga frokost i dag med egg og nystekte rundstykker. En perfekt start på dagen som fortsatte like perfekt. Hanna dro av gårde på Vinter-SNU og jeg så på noen episoder av "Medium" (elsker den serien!) før Ane kom til meg. Vi fortsatte å se fram til Adriani var klar for nok en skitur. Pappa, Ane og jeg gikk så av gårde for å møte henne ved parkeringa. I strålende vær, passe kaldt og i masse snø gikk vi innover i skogen. På Mariholtet satte vi oss ned og spiste en kanelbolle og jeg fikk kakao med krem - nam!

1. posisjon, klar for tur:

Meg, Ane og Adriani:

Mariholtet:

Like etter vi kom hjem ramla Hanna inn døra. Vi spiste en nydelig søndagsmiddag med laks og brukte kvelden på å spille "Risk". Jeg skulle eroble 24 områder (d.v.s. omtrent hele verden), men kom ikke så langt før det var blitt kvelden og Ane måtte hjem (det er visst noen som har forelesninger på mandager).

Meg, Hanna og Ane:

Oslo og Vennegjengen

Jeg var så trøtt i dag at jeg ikke orka å stå opp til frokost, men de andre fikk møte en opplagt Heidi Marie da de kom tilbake igjen. Vi fikk pakka sammen tinga våre og sendt Elke av gårde til bilen. Idet jeg skulle finne fram lugarkortet for å ha det klart til utsjekking, huska jeg hvor lommeboka lå - i posen til Elke som nå var på vei til bilen. Jeg fikk heldigvis tak i henne og forklart situasjonen, og etter litt løping rundt på båten fant jeg henne. Hun hadde ikke funnet ut åssen hun skulle komme seg ned til bilen, så vi stressa rundt i folkemengden for å finne noen å spørre. Det endte med at vi fant noen i resepsjonen etter å ha løpt siksak rundt menneskene for å finne den minst blokkerte veien. Der blei det forklart letteste vei, og så var vi begge på vei i land.

Hanna og jeg fikk skyss til byen av Maria og typen (som var så snill og henta henne ved utgangen) før vi tok banen til Ellingsrud. Hanna dro på Changemaker-SNU og jeg traff Adriani for å gå på ski til Mariholtet. Det var kommet utrolig mye snø siden jeg sist var i Oslo, og det var kjempegøy å gå på ski igjen.

Etter endt skitur var det tid for å gjøre seg klar til neste prosjekt - Adriani måtte rekke jobben og jeg skulle på besøk til Karoline på Kolbotn. Jeg svippa innom Ane før det bar av sted (vi håpa vi hadde kjørt i riktig retning). Kartet Ane hadde funnet var greit nok detaljert, så det skulle ikke være noe problem å finne fram. Etter å ha spurt kun en person, fant vi huset vi skulle til - trodde vi. For å være på den sikre siden ringte vi Karoline og fortalte hvor vi var. Det viste seg at adressa hennes sto på kjæresten sitt hus, så da sto vi like fortapte igjen. Hun forklarte veien for oss, og etter bare to feilkjøringer og 35 minutter forsinkelse fant vi fram. Det var mange i "Vennegjengen <3" som hadde tatt turen, og med litt god mat var stemninga på topp.

Therese, Heidi, Benedicte og Ane:

Kveldskos:

Da jeg skulle hjem følte jeg meg som en drosjesjåfør. Først kjørte jeg hjem Ane og så fikk jeg en melding av Hanna om jeg ikke kunne komme innom skolen og hente henne. Litt etter midnatt var vi vel hjemme og klare for en film, "Big Momma's House 2".

Andre uka i Kiel

Mandag morgen og ny dag med forelesninger fra tidlig på morran. Forskjellen fra før Berlin-turen var at det også i Kiel var kommet snø, og jeg trengte derfor ikke å være redd for å bli leirete på skoa og buksa. Nå dreide det seg om ikke å falle på isen der. Fra grønt gress og varme til snø og kulde på så kort tid! Utrolig!

Vi hadde ”Landeskunde” i de fire første timene, og da prata vi om det å være innvandrer av forskjellig art, gjestearbeider og asylsøker vs. flyktning. Til ”Mittagessen” spiste jeg ravioli med pesto og kremet saus med en yoghurt til dessert. Etter lunsjen hadde vi ”Gesprächskreis”, og da vi kom inn i klasserommet, bestemte vi oss for å utføre et sosialt eksperiment. Vi fem som var i denne gruppa satte oss i hvert vårt hjørne av klasserommet, og Hanna satte seg i vinduskarmen. Da læreren kom inn, prata han ganske generelt om hvem vi var og hva vi skulle gjøre, for så å komme med et forsiktig ”skulle vi kanskje sette oss litt tettere sammen?”. Det var moro å finne på noe nytt, og lekene/spilla vi holdt på med var først å få høre en setning og deretter spørre seg fram til svaret ved å stille ja/nei-spørsmål. Resten av tida spilte vi ”Tabu”. Det er noe lignende ”Alias”, bortsett fra at det er en rekke ord som står under det ordet man skal beskrive, som man ikke får bruke i forklaringa. Etter skolen hadde jeg, Hanna og Aagot et intervju med Petra Welsch om skolesystemet i Tyskland, som vi må skrive i morra.

Det sosiale eksperimentet:

Sabine og jeg lagde ”Schokocrisp” da jeg kom hjem fra skolen. Det er corn flakes og hakkede mandler knust i smelta sjokolade som vi legger i små klumper, og når de stivner er det kjempegode hjemmelaga sjokoladebiter. Seinere fikk vi ”Falscher Hahn” til middag, og rett etterpå dro jeg og Marco til ”Pumpe” (kulturhuset i Kiel) og var med og sang i et gospelkor. Vi lærte to nye sanger, og de andre sang jeg bare med på (prøvde iallfall). I tillegg var det to stykker som hadde bursdag, så i pausen fikk vi drikke, chips og massevis av godterier – kjempefin kveldsmat!

Schokocrisp:

”Det snør, det snør, tiddelibom osv…” Ja, på tirsdag kom det massevis av snø og da jeg skulle gå til skolen, var snøflakene som nåler i ansiktet på grunn av vinden. Heldigvis er det ikke mer enn 20 rask gange til skolen, men allikevel var det slitsomt å finne ut en måte å se veien greit på.

Ni timer på skolen holdt i massevis, og jeg blei endelig ferdig med å skrive intervjuet vi skulle levere inn (vi tre i gruppa satt på datalaben og brukte tre timer på å skrive en god versjon av det etter å ha hatt noen passordproblemer på begynnelsen). Da jeg kom hjem, skreiv jeg også en stil om stillingen til EU-spørsmålet i Norge og noen andre lekser med ordforråd, synonymer og antonymer. Jeg fikk også tilbake en stil i dag der jeg fikk 85 % ≈ Note 2 = Karakter 5/B. Det må vel være bra til å være på et universitet i Tyskland.

Seinere fikk vi besøk av Rolf, som jeg også traff første dagen jeg kom hit, og vi hadde noen pailignende ovnsbakte pizzakjøttspinatgreier med ost på til middag. Desserten var noe uvanlig for meg, selv om jeg kjente til begge delene fra før av; bruspulver og vodka. Man heller altså en pose med bruspulver (jeg hadde bringebærsmak) i munnen, tar shoten med vodka, rister på hodet så det blandes i munnen og så svelger man. Den første gangen gikk det ikke så bra med meg, da jeg pusta inn bruspulveret idet jeg skulle helle i meg vodkaen. Det blei litt vanskelig både å puste og svelge, men på et eller anna vis klarte jeg det og var klar for en ny med sitronsmak – som gikk ned uten problemer.

Rolf på middagsbesøk:

Etter å ha jobba med siste finishen på leksene, lekte jeg og Jesse pantomimeslåsskamper, skuespill og zombievesner, men da han måtte i seng, satte jeg sammen med de hysterisk morsomme Marco og Rolf og Sabine, som hekla luer som hun selger i en butikk i byen.

Luepsøving:

Onsdag begynte vi med grammatikk og fonetikk. Jeg klarte å si alt riktig bortsett fra ”Die Seelöwen haben geklettert” istedenfor ”…sind geklettert”. ”Wortschatz und Idiomatik” var lett og morsomt, og vi gjorde noen oppgaver i timene lignende de jeg hadde som lekser. Hanna hadde også bursdag (blei 21 år), så vi sang tyske og norske bursdagssanger for henne i ”Gesprechskreis B” på slutten av dagen. Hun fikk også noen av schokocrossiesene som vi lagde på mandag. I timen spilte vi ”Tabu” og ”Black Stories 4” (historiegåter med krim som man skal gjette seg fram til årsaken til ved å stille ja/nei-spørsmål til fortelleren).

I kantina på Hannas bursdag:

Rett før jeg gikk hjem gikk jeg en tur innom bokhandelen på skolen og fant noen kjempesøte frokostbrett som jeg bare måtte ha. Det blei et pinnsvin med en hjerteballong til mamma, noen mus som stjeler mat fra en piknik til pappa og to skjønne isbjørnunger på et saueskinn i snøen til meg. På veien hjem lagde jeg også en snømann.

Mr. Snømann:

Dattera og foreldrene til Marco kom på kaffebesøk ved firetida og de hadde med seg noen lekre wienerbrødboller med sukkerkrem inni og en kirsebærkake med krem. Jeg som elsker kirsebær, syntes selvfølgelig denne kaka var toppers og har fått skrevet opp oppskrifta til kirsebærkaka jeg fikk hos Marco og Sabine den første dagen jeg kom. Dattera og foreldrene var kjempehyggelige å prate med, og vi satt ved bordet noen timer før de dro hjem igjen. Da leste jeg litt om Herta Müller, så ”Homo Faber” av Max Frisch og gikk til sengs litt tidligere enn normalt. Intervjuet gikk det visst fort å se igjennom, for vi fikk det allerede tilbake ferdigretta. Det var noen småfeil og ordvalg som var feil, men læreren skrev som kommentar at det var en fryd å lese, at vi skulle fortsette slik og at vi virkelig hadde imponert henne.

Torsdag og siste dag på universitetet i Kiel. Det var litt trist at tida har gått så fort og jeg håper virkelig at UiA skjønner at de må ha minst fire uker i Kiel for at vi skal lære vedvarende. To uker med masse stoff og så rett på UiA blir rett og slett ikke så greit. Da får vi ikke jobba videre med det vi har gjort her, og fonetikken kommer jeg virkelig til å savne. Tenk hvis vi kunne hatt så forskjellige temaer hjemme også. Det ville vært så mye mer interessant å ha litt mer variasjon enn det vi allerede har.

Jeg tok et vinterbilde av huset i dag før jeg gikk på skolen og så på soloppgangen samtidig. Det var en stor og rød sol som stakk opp bak trærne da jeg skulle på skolen. Snømannen min sto fortsatt ved veien der jeg hadde plassert den, men på veien hjemover var hodet smelta så mye at det hadde ramla på bakken. Men jeg må jo si at den så ganske grei ut med hodet ved siden av seg også.

Huset i vinterland:

Vi hadde litteratur i de første timene i dag og fikk lære om Banat og Siebenbürgen, Romania og Ukraina. I fonetikk/grammatikk lærte vi åssen vi skulle si s-lydene på tysk; sie sagte selber ohne Schuhe auf Französisch, dass sie stinkende Füsse mit Sahne riecht. Vi hadde også noen lekser om preposisjon+artikkel-innsetting som vi gikk igjennom. Det er greit å sette inn artikkelen når man veit kjønnet, men når man selv må velge preposisjon til detta i tillegg er det ikke lett i det hele tatt. I de siste timene hadde vi foredrag om hva vi hadde om i intervjuet vi hadde, og som en siste skriftlig innlevering skreiv vi en evaluasjon av oppholdet.

Utpå kvelden dro jeg og Marco til ”Ratskeller” og var på avslutningsmiddag med klassa og to av lærerne + Gastfamiliene. Jeg fikk en nydelig ”Krabbensuppe”, og da Elke ikke orka mer av grønnkål- og kjøttretten sin, fikk jeg resten av henne. Alt smakte supergodt, men var også ganske dyrt.

Elke og meg på "Ratskeller":

Etter noen timer dro vi hjem igjen og tok et glass vin og babla litt om alt og ingenting før Sabine kom med en nydelig rød/blå hekla lue til meg (en av de som hun selger i den butikken i byen). Den var kjempefin og jeg likte fargene godt. Jeg og Marco tulla litt rundt med luene for å finne den best mulige fasongen man kunne ha den på seg på, men vi fant vel begge ut av noen som man absolutt ikke kan forestille seg å se på gata.

Fredagsmorran sto jeg opp samtidig som familien og fikk tatt far vel til alle sammen før de forsvant på skole eller jobb. Rolf hadde tilbudt seg å kjøre meg til Universitetet i 2CV'en sin, og det var en morsom opplevelse. Girspaken er en stang som man girer med ved å dytte den inn eller dra den litt ut og vri. Blomsterkassene i vinduskarmen var vel det eneste som mangla, ellers var den så orginal som det går an.

Die Ente:

Jeg blei henta der av Elke og Maria før vi kjørte til Norwegenkai, møtte Hanna og kom oss på ferga med bilen til Elke. Det var en kjempefin tur med tapasspising, shopping og showkikking og jeg fikk faktisk med meg hele showet denne gangen. De hadde miksa sammen mange forskjellige musikalsanger og lagd noen utrolige blandinger som var herlige å høre på. Etter noen drinker og skryting av nye solbriller (for Elke sin del) fikk vi oss en god natts søvn.

Maria og meg:

Hanna og Elke:

Chess:

Show:

Langhelg i Berlin

Skrap, pang og au! Jeg skulle bare ned trappa med den ferdigpakka ryggsekken, men det blei visst overvekt foran. Ullsokker ned noen glatte parkettrappetrinn med ti kilo for mye på magen kan bare ikke gå bra. Jeg kom heldigvis unna de verste skadene, men et brannsår på armen, en blå fot som følge av at den seilte nedover trappa og klarte å slå nedi hvert eneste trappetrinn nedover, og et skrubbsår lenger opp på armen var det jeg fikk ut av den opplevelsen, selv om denne hendelsen ikke var så ille som onsdag kveld. Da skulle jeg ned trappa for å vise fram grammatikkoppgavene jeg hadde gjort på kvelden, men etter bare å ha gått ned ¾ av trappa, lå jeg plutselig på nesa midt utpå stuegulvet. Arket lå under kjøkkenbordet og jeg lo så jeg rista. Avstanden fra trappa til stedet der jeg lå kan jeg anslå var nesten tre meter, så hvis jeg har hoppa idet jeg sklei i trappa, kan det godt stemme med de resultatene jeg fikk i lengdehopp på skolen.

Posta noen kort til Norge på veien til bussen:

Meg på vei:

Med sekk både på ryggen og magen tusla jeg over sumpområdet for å vente på bussen ved veien. Jeg tok opp to hele seter med tjukke meg, men utrolig nok betalte jeg kun for en plass; helt til jeg kom til ”Kiel Hauptbahnhof” – der måtte jeg finne togstasjonen. Reidun var allerede kommet til åstedet da jeg viste fram den polstra meg fra bak en søppelkasse. Tale, Ludvig, Sunniva og Targeir kom først litt senere. Tale hadde to bananer ferdigladd, så det blei et heidundranes banankaos på togturen med Ludvig som skreik hver gang han blei truffet.

1. tog: Fra Kiel til Lübeck (deretter ventetid 15 min.)
2. tog: Fra Lübeck til Bad Kleinen (ventetid 3 min.)
3. tog fra Bad Kleinen til Berlin hbf

Reidun, Ludvig og meg på toget:

De to første toga tok vi knapt en time, men det siste tilbrakte vi over to timer i. Det betyr at jeg også fikk tid til å lese litt, sove og tørke bort pålegg fra sekken min, som Ludvig hadde så fint smurt på.

I Berlin fant vi etter en stund fram til S-Bahn og fikk tatt den til Jannowitzbrücke, der vi gikk ca. 15 minutter nedover over Spree for å komme til hotellet. Reidun og jeg gikk så til "Lidl" for å kjøpe inn litt mat og drikke, og så la jeg meg ned på senga og så på et tysk dyrlegeprogram på TVn. Jeg fikk i meg litt mat og dusja før vi skulle møtes nede i resepsjonen, og da var også Ole (grammatikklæreren) og Solfrid, Thor m/følge og Trude og Frans Arne kommet seg til Berlin. Vi gikk så til en restaurant i nærheten for å spise middg – jeg og Reidun spiste en nydelig kremet laksesuppe med røkt makrell oppi, det smakte bare helt himmelsk!

Hotellrommet mitt:

Jeg våkna et kvarter før ringeklokka på fredag – det hjalp virkelig å få kommet tidlig i seng etter gårsdagens middag! Vi treftes nede i resepsjonen klokka ni før det bar av sted ut i det ukjente (store Berlin).

Morsomme østberlintrafikklysmenn:

Vi tok ”S-Bahn” på kryss og tvers, og fikk blant annet sett Alexanderplatz, Unter den Linden, Kuhrfürsten Damm, Kaiser Wilhelm II Gedächniskirche (andakt – fader vår på tysk og guida tur inni den + den nye ved siden av) og Humboldt Universität (guida tur + spiste middag i mensaen der).

Humboldt-Universität:

I kantina (Mensa):

Mens resten av folket tok seg en tur i et galleri, fant jeg ut at jeg heller ville tusle meg en tur rundt omkring. Jeg fant noen bakgater som førte til en plass med to gedigne bur. Det var masse forskjellige fugler inni der, og de hadde veldig stor plass å fly på til å være innesperra. Begrensningene på hvor høyt buret kunne være, var jo himmelen. Jeg betrakta fuglene en stund før jeg fant en annen vei tilbake til gallerimuseet.

En nydelig fugl:

Meg foran buret:

Vi gikk så av på ”Alexander Platz”, hørte på litt musikk fra en jazzgatemusikant med en merkelig saksofon, så på fjernsynstårnet og trådte inn i ”Nikolaiviertel”. Jeg fant noen butikker det bamser sto høyt i sentrum, ei fin kirke, og etter en kald stund ute i det fri, gikk jeg inn til resten av gruppa, som hadde satt seg til i en kneipe og bestilt noe å drikke. Det blei en kakao med krem på meg før jeg gikk av gårde igjen for å shoppe (fikk tak i to olabukser og en nydelig blåhvitgrå tigertopp).

Fjernsynstårnet:

En fyr med bærbar grill som solgte pølser:

Utafor bamsebutikken:

Vel hjemme, og etter en varm dusj, så jeg på Pippi Langstrømpe (tysk dubba) og ”Ein Chef zum Verlieben”. Det er moro at jeg skjønner alt som blir sagt nå! Før forsto jeg kun sammenhengen, men nå kan jeg virkelig forstå hvert ord (for det meste).

Lørdagen begynte like brutalt som de andre dagene; opp klokka åtte for å møtes i resepsjonen klokka ni. Vi dro til "Der Reichstag", som var innesperra og vokta av politiet, Brandenburger Tor og holocoustmonumentet før vi gikk inn på en av de mange ”Starbucks”-kafeene som er over alt i Berlin, og som vi har vært innom en del ganger for å ta små pauser gjennom dagene.

Meg foran Reichstag:

Brandenburger Tor:

Det var rart å gå gjennom holocoustmonumentet og kjenne på følelsen av hvordan det var kunstneren mente vi skulle tenke. Da jeg bevega meg innover i minnesmerket, så jeg kun en eneste rett vei framfor meg. Jeg var innestengt med svarte blokker på hver side, kunne ikke se hva som befant seg i horisonten. Det eneste som dreiv meg, var å vite at jeg en gang måtte komme til enden av denne tette verdenen. Jeg fikk aldri se hva som befant seg bak hvert hjørne før jeg kom helt oppi det, så det mennesket som plutselig kom ut av mørket fra en side i veien min, var en like stor overraskelse hver gang, og så måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle komme meg unna denne personen for å komme videre.

Meg foran holocoustmonumentet:

Vi skilte lag etter å ha vært på Starbucks, og da gikk jeg og Targeir gjennom ”Tiergarten”-parken og så gikk vi i dyrehagen ”Berliner Zoo”. Det er utrolig hvor mange dyr de har der, og jeg fikk sett nattdyr, utrydningstruede arter, mating av sjøløver (som klatra oppover på fjellet for å få tak i bøtta med fisk som fôringsmannen hadde), canadiske ulver og isbjørner. Jeg fikk selv mata noen sure esler, men jeg savna tanken på hest da jeg så en type zebra (de hadde flere forskjellige typer zebraer der) som ligna skremmende mye på en hest (med lange ører).

Isbjørn:

Zebraer:

Etter en svipptur innom hotellet i ti minutter, dro vi av gårde igjen til ”Hackischer Markt” og så på mange hjemmelaga ting og merkelig mat (+ Glühwein). Det blei vietnamesisk middag i dag, og ettersom jeg bare hadde fått i meg to brødskiver tidligere på dagen, var det greit at vi fikk en stor bolle med ris og salat i tillegg til den deilige kyllingen med karrisaus og stekte grønnsaker.

Med mett mage tok vi turen til Brechts teater og så ”Kaukasischer Kreidekreis”, som ligner veldig på et stykke vi leste av Brecht: Augsburger Kreidekreis. Stykket tok tre timer, og jeg så flere trøtte øyer i forsamlingen på S-Bahnen på vei hjem.

Teateret hos dommeren:

Tale, Reidun og meg i teateret:

Nå har jeg fått pakka ut av sekken og dusja før jeg snart skal ta kvelden. Marco henta meg på Kiel Hauptbahnhof, og da jeg kom hjem hadde Sabine lagd stekte nudler med persille, hvitløk og olje med skinkebiter oppi til meg. Det var snaddergodt etter bare å ha spist ei skive med syltetøy på hele togturen på veien fra Berlin (det var det eneste jeg hadde igjen fra innkjøpet på Lidl).

Det vi hadde på programmet i dag var å besøke det jødiske museet. Ole (grammatikklæreren vår) sa det bare tok en halvtime å gå dit fra hotellet, og da var det selvfølgelig ikke noe problem for meg å bære den store ryggsekken (vi måtte sjekke ut innen klokka ti) med meg, men da vi var oppe i tre kvarter og fortsatt ikke hadde kommet til bygningen, begynte jeg å lure. Til slutt fant vi fram til det politibevæpna huset, og så gikk turen ned i de mørke rom.

Das jüdische Museum:

Konsentrasjonsleirer:

Bygningen var designa som tre ganger som møttes i en trekant på midten, veggene var høye, gulvene skrånende, og det eneste stedet det var noen rette vinkler å finne, var ute i en kvadratisk symbolblokklabyrint som holocoustmonumentet. Etter å ha blitt ferdig med den første etasjen av museum, gikk jeg opp trappa for å besiktige de neste nivåene. Det slo meg allerede da inn at det var for mye å se på. Jeg gikk gjennom den angitte løypa og så bare på det som fanga meg momentant da jeg så den veien, og som prikken over i-en da den utslitte meg kom ut av løypa, var jeg blitt ferdig akkurat tidsnok til å gå på do før vi skulle møtes.

Davidstjerner:

Reidun, Targeir og jeg gikk av gårde for å finne en U-Bahn, og på veien fant vi et sted det vi spiste middag – pizza. Vi kom oss til Friedrichstrasse og bytta over til S-Bahn, og vi endte til slutt opp på Berlin Hauptbahnhof der vi møtte Tale, Sunniva og Ludvig. Litt lesing, leking med Ludde og grammatikkoppgaveløsing, og så var vi igjen kommet til Kiel.

Første uka i Kiel

Mandag fikk jeg sovet godt ut - jeg sto ikke opp før klokka 10! Etter en dusj i badekaret (det har kommet vann under flisene der dusjen er, så de holder på å drenere og tørke hele mellomlaget mellom gulvet på badet og stuetaket), gikk jeg ut på tur for å bli kjent i området, og det var faktisk ikke en eneste regndråpe som ville hilse på meg. Jeg fant en skogsvei som førte meg gjennom et stort område med kolonihager, og der var det til og med tegn til noe norsk ved et av kolonihagehusa – et flagg som var halvt tysk og halvt norsk!

Utsikten fra vinduet mitt:

Etter å ha gått meg ”vill” og både funnet ”Mercedes Benz”, ”Volvo” og ”Burger King”, bestemte jeg meg for å snu og følge en annen vei. Den førte til ”Edeka”, ”Aldi” og ”Sky”, og jeg var meget tilfreds med å få kjøpt litt billig sjokomelk, butterkeks med sjokolade og kirsebærdrikker. På veien hjem bestemte jeg meg for å prøve å finne en ny vei, og med det fant jeg ut at jeg trengte bare å gå denne sistvalgte veien i ti minutter før jeg var hjemme igjen (istedenfor de nesten tre kvarterene gjennom skog og grøntområder – selv om jeg må si det var den desidert fineste veien).

Den ene sida av rommet mitt...:

...og den andre sida:

Klokka halv fire var det på tide å gå til universitetet (også denne gangen gjennom den leirete myra). Jeg fant de andre etter litt tusling i gangene i bygget, og der fikk vi litt info om hva vi skal foreta oss de to ukene vi er i Kiel.

Etter en rundføring til de klasserommene vi skal være mesteparten av tida i, dro vi av gårde til byen for å finne en kafé vi kunne sette oss litt ned på før vi skulle videre. Da vi skulle gå av bussen, åpna ikke bussjåføren dørene bak der de fleste av oss sto, men Targeir kom seg greit ut foran. Greia var til slutt at vi ikke i det hele tatt kom oss ut og måtte vente til neste stoppested. Som den smarte gutten han er, fant han oss igjen mindre enn ett minutt etterpå, og vi gikk samla inn for å få gitt noen sultne mager litt føde.

Deretter gikk vi til ”NDR” og fikk en innføring i hvordan den 29-minutter lange nyhetssendinga på kvelden blir laga (dette tar mange timer å få satt sammen), hvordan man styrer radioprogrammer og til slutt satt vi og så på nyhetssendinga ”Tagesschau” live! Vi fikk med oss alle komplikasjoner, korrigeringer og morsomhetene bak kameraet, og det var utrolig stilig å vite at det vi akkurat satt og så på, gikk ut til millioner av seere på samma tid. Reidun kunne dessverre ikke bli med, da hun hadde glemt igjen kofferten sin i Danmark der hun skulle bytte tog. Wiebke, hovedkontaktpersonen vår i Kiel, var heldigvis så grei å gå sammen med henne for å kjøpe inn noen nye klær og sengesett etc. i tillegg til å etterlyse bagasjen.

Vi venter på å komme inn på "NDR":

Radiomannen, som vi også hørte live:

Vel hjemme fikk jeg en nydelig middag med bratwurstbiter kokt i karrisaus, ris og gulrotsalat. Sabine, Marco og jeg satt hele kvelden og prata sammen om timeplanen min, hvor alt i forhold til hverandre på kartet er, hvor og hvilke busser og busstopp som er og går til hvilke deler av byen, og til slutt gikk det på en eller annen måte over til hva som er regiolekt, sosiolekt, dialekt, målføre og slang. En interessant og lang samtale der vi var inne på Hellas, vikinger, hvor mye gamle og nye tyrkiske lire er, hvor ulikt/likt Plattdeutsch er norsk, tysk og dansk osv.

Tirsdag morgen var det tid for å starte med ordentlig timeplan. Ringeklokka begynte å hyle klokka sju, og jeg skjønte over hodet ikke hva det var jeg skulle opp til midt på natta. I Kristiansand må jeg stå opp tidligst klokka kvart på åtte, så detta var alt for tidlig for hodet mitt. Jeg fikk kommet meg ned og lagd litt frokost til den lange dagen, og så var det å gå til universitetet.

Vi hadde litteratur i de første timene, og som vi også har snakka om i Herr Weibel sine timer, hadde vi også nå om Herta Müller som vant Nobels Litteraturpris i 2009. Det som derimot utga en forskjell mellom de to lærerne, var at Weibel har gitt oss informasjon som ikke stemmer overens med biografien hennes og det vi lærte her i Kiel.

De siste timene vi hadde, var ”Schriftliche Übungen”. Vi fikk først en grammatikktest som vi måtte gjøre, deretter fikk vi et ark der vi skulle skrive maksimum to sider om hva vi har gjort så langt i livet, et slags levnetsløp. Inni der skulle vi skrive ned en løgn, og så flink som jeg er til å lyve, fant jeg opp at jeg hadde sett en bjørn på Hamar for første gang i mitt liv i juleferien som var. De andre fant selvfølgelig dette ut med en gang, men best var kommentaren fra Elke: ”Glemte du å ljuge, eller?” Ettersom levnetsløpet skulle være skrevet kronologisk, kom jo dette med bjørnen selvsagt til slutt – og ja, det var vanskelig for meg å kunne ha putta den inn noe anna sted.

Maria, Elke og jeg dro så ned til byen og kikka litt rundt i butikker før vi skulle møte foran Nikolaikirka for en omvisning. Vi var i kirka en tur (der de holdt på å male hvitt rundt omkring), i det gamle rådhuset (der vi tok en kjempemorsom heis som det ikke var noe sperrer på, og som heller aldri stoppa), ved Kiel-bryggeriet og ellers rundt omkring der det var noe å fortelle.

Elke og Maria:

Det gamle rådhuset:

Nikolaikirka:

Film om heiskjøringa:

Etter rundturen fant jeg en ”Kik”-butikk, og kjøpte to kule olabukser, to topper og ei bok. Senere på kvelden spiste vi middag på ”Goodies”, og så flink til å lese kart som jeg var fra dagen før, trodde jeg ikke at det skulle ta noe mer enn 20 minutter å gå til restauranten. Derfor surra jeg litt ekstra rundt i byen for å få tida til å gå fortere før jeg begynte på utforskelsesturen. Jeg gikk og gikk og gikk og gikk, og etter å ha sett på karta rundt på bussholdeplassen, og gang på gang fått konstatert at jeg var på riktig vei, fant jeg plassen etter en halv times gange. De andre var heller ikke så punktlige, så det var ikke noen stor krise. Pizza Salami med hvitvin og Leitungswasser.

Maria, Elke, meg og Solveig:

I dag måtte jeg også stå opp til første time, selv om jeg ikke har sovet mer enn seks timer i natt. Jeg kom meg på skolen til riktig tid, og det var intervjuforberedelser som sto først på timeplanen. Vi forberedte noen spørsmål til en person (i mitt, Hannas og Aagoths tilfelle en lærer) som vi skal stille på tirsdag, og deretter skrive en slags stil ut av det og levere inn.

Et av klasserommene våre:

De to neste timene gikk ut på å snakke mest mulig riktig, det vil si: Fonetikk! Vi måtte en etter en si et ord etter læreren, og hver gang det var feil, måtte vi finne ut hva han ikke likte ved det, og hva og hvordan vi skulle gjøre munnen så det kom riktig variant av vokalen eller ordet ut. Det var slettes ikke så enkelt å lære seg alle vokalene på to timer, og at vokalene i "bitte" skal være identiske, er vel ikke akkurat så lett å få til! Jeg sleit iallfall med i- og e-lydene, og etter maten i dag fikk jeg også øvd litt med Marco (faren min her nede).

Fonetikklæreren med en forklaringsmodell:

Til "Mittagessen" (i Norge: Lunsj), spiste jeg for første gang "Currywurst mit Pommes" med litt "Kräuterspätzle" som "Beilage". Det var ganske godt, men alt for mye mat å klare å kunne spise opp alt av. Det kosta til sammen ca. 25 NOK for en halv meter med pølse, pommes frites og en bolle med Spätzle - det er utrolig hvor mye Norge suger av penger når det gjelder mat!

I kantina:

På veien hjem tok jeg noen vårbilder av gåsunger og andre sommerlige ting, og jeg nøt at sola var oppe hele dagen. Vindstille, fuglesang, grønt gress, blå himmel og ei god og varm sol. Til og med leiresumpa jeg går igjennom ut fra "borettslaget" var ganske tørr!

Gåsunger:

Vel hjemme fikk jeg gjort litt grammatikkoppgaver før jeg sovna og sov i nesten tre timer før middag. Jeg merka at jeg ikke hadde sovet så lenge i natt. Etter noen herlige pannekaker, fikk jeg litt hjelp av Sabine, Marco og Jesse med oppgavene (sette inn preposisjoner og artikler riktig), og noen av dem sa til og med de var vanskelige å forstå hvorfor de skulle være som de skulle. Kvelden blei brukt til å pakke, og i morra bærer det av gårde til Berlin.

Huset jeg bor i: